Led-belysning ble brukt i absolutt hele huset!

Huset er tegnet av Vindveggen arkitekter for en småbarnsfamilie og ligger i Lørenskog.

Huseier Espen Spanli kontaktet meg tidlig i prosessen for komplett lysplan og var mer enn vanlig interessert i lys. Alt skulle være kvalitet og ikke minst ønsket Espen LED-belysning i absolutt alle rom – LED som skulle være dimbar og ha god fargegjengivelse. Det var ønskelig med en enkel minimalistisk stil når det gjaldt belysning.  Downlightene skulle være innfelt og uvanlig nok var det et ønske med noe spesielt fint i trapperommet som jeg kommer tilbake til litt lengre ned i denne posten.

Downlights kommer i mange størrelser og fasonger. Espen ville ha det vi til daglig kaller for «firkantede» – det vil si at lyskilden sitter i en firkantet boks som vanligvis har en liten flens rundt. Disse downlightene kommer som enkle, doble, triple og firdoble spotter – og de kommer i «stor» og «liten».

Den minste størrelsen har en lyskilde som tilsvarer den klassiske MR16-pæren som er kjent fra vanlige halogen-downlights. Den store har en lyskilde som heter QR111. Denne ble opprinnelig utviklet for butikkbelysning, men brukes nå til mye mer. QR111 er en veldig god lyskilde.

En diskusjon vi hadde gående i planleggingen av lys til denne boligen, var om vi skulle bruke integrert LED-belysning eller løse LED-lyskilder.

Integrert LED vil si at diodene sitter fast i armaturen. Løs LED er det vi gjerne kaller «retrofit» – det dreier seg om LED-lyskilder som er utviklet for å erstatte halogen-lyskilder i eksisterende belysningsanlegg. En slik retrofit lyskilde inneholder ofte en del elektronikk for å kunne tilpasse seg en eksisterende trafo, men ikke alltid.

I skrivende stund kan man argumentere slik når det gjelder integrert LED kontra løs LED:

  • Integrert LED kan lettere dimmes
  • Integrert LED har oftere lavere strømforbruk
  • Integrert LED er kostbart i innkjøp
  • Integrert LED er så godt integrert at du må bytte hele lampen når lyskilden en dag ikke lyser mer.
  • Løs LED er litt mer problematisk med tanke på dimming
  • Løs LED kommer i så mange varianter at du kan være uheldig og kjøpe dårlige greier
  • Løs LED har en kjempefordel: Hvis det gjøres brå tekniske fremskritt, kan du bytte ut LED-en din med nye LED uten at du må hive alt du allerede har av lamper.
  • Det har nylig kommer gode retrofit-pærer på markedet som lar seg dimme og som ikke er grisedyre, selv om de ikke er akkurat gratis.

Til dette prosjektet lagde vi i første omgang lysplaner uten å beskrive downlightene helt ned til artikkelnummer. Vi holdt det litt åpent at det fantes flere muligheter. I løpet av byggeperioden ble det klart at produsenten MEGAMAN hadde sluppet en god QR111-lyskilde på markedet som lar seg dimme godt  – og valget falt da på INCAS-downlights fra Luciferos bestykket med MEGAMAN ER0310-50H45D AR111 G53 2800K 500MA.

Dette ga oss en RA-indeks på over 90, noe som er svært bra og det ga oss fleksibilitet med tanke på fremtiden. Et godt valg.

 

Etter av downlights var plassert på plantegningene, så vi på dekorative LED-lamper, slik som pendler, vegglamper og utebelysning  – og ikke minst så vi på belysning til trapperommet som jeg nevnte høyere opp.

Det er jo slik at mange huseiere legger en del ressurser i trappen med edelt treverk og forseggjorte håndløpere. Har man en trapp i en U-variant som går over flere etasjer, vil det i de nederste trappeløpene være umulig å montere takbelysning – med mindre den monteres i underkant av trappeløpet over. Det siste gjør «ingen». Det er derfor nødvendig med veggbelysning i mange trappeløp.

Trappeløp kan være trange. Er dette tilfellet, kan man vurdere innfelt belysning i vegg. Mange monterer jo nå små lys i knehøyde som lyser ned på trinnene, og dette er ofte en god ide, men det belyser ikke hele trapperommet.

Dette trapperommet er hvitt og det hjelper veldig med tanke på lys. Man trenger ikke så mye. Vi landet på et artig system fra Vibia levert av Wiik-Nilsen som heter ORIGAMI – et byggesett så å si, hvor man kan sette sammen flere elementer til en større komposisjon. Origami  ser det uansett strømlinjeformet ut – svært elegant.

Origami lyser mest ut på vegg og lite ut i rommet. Har du et mørkt rom, vil ikke Origami lyse noe særlig. I hvite omgivelser rekker lyset langt og i dette tilfellet er Origami den eneste belysningen i trappen. Origami kommer forresten også som utendørsvariant.

På bildene ser du også en vegglampe på hver side av trappeløpet. Dette er Vibia Micro, et annet lite smykke til veggen din.

Ikke glem at trappeløp som oftest gir deg en veldig høy vegg som du kan bruke til store bilder m.m.

Loftsetasjen til Espen består av en loftstue med utgang til takterrasse. Det er altså intet nytteloft, men en etasje på lik linje med de andre. Det var derfor ønskelig å ha like fin belysning både i trapp opp til øverste etasje og i loftsstuen. Den høye veggen som oppstår når en trapp ikke fortsetter videre oppover, er ideell til store objekter. Det kan være kunst eller det kan for eksempel være en stor pendel eller lysekrone som ikke ville fått plass andre steder.

Les om LED-belysning til stue her!

Hos Espen gikk vi for første alternativ. Det skal henges opp kunst på veggen og vi ønsket en jevn belysning over det hele.

For å få til dette, er det en god løsning å bruke en wallwasher.    (Hva er en wallwasher?)

Wallwashere kommer i mange varianter, blant annet innfelt – noe som passet veldig godt til dette prosjektet. Valget falt på en wallwasher fra Erco. Målet var at hele veggens bredde skulle belyses og lyset skulle nå helt ned til trappetrinnene.  Erco gjorde en beregning for oss med tanke på nøyaktig plassering av armaturene og artig nok ble resultatet akkurat som beskrevet.

En wallwasher gir et mykere lys enn spotter og en dag skal jeg skrive en post om den reelle forskjellen på spottbelysning og wallwashere. Hvis du har lyst til å lese om dette, mas gjerne litt i kommentarfeltet nedenfor.

 

Share on FacebookShare on LinkedInPin on PinterestTweet about this on TwitterEmail this to someone

Lysets betydning ved livets slutt

Kirkerommene i våre institusjoner mangler sakrale kvaliteter

I Bibelen skaper Gud aller først himmelen og jorden, og så skaper han lyset. Etter dette er lyset en fast følgesvenn for Kirken. Lys brukes som symbol i kristendommen og i kristen kunst brukes lyset svært ofte som symbol på Gud.

Hvis man ser på eldre kirker som er fra en tid hvor budsjetter ikke betød så mye og kristendommens status var svært høy, finner man overhodet en eneste kirke hvor lys ikke har vært påtenkt?

I tider da både vindusglass og stearinlys var dyre, må kirkenes store vinduer og tykke lys vært imponerende.

Før det elektriske lyset ble tatt i bruk, må det likevel ha vært mørkt i kirkene om kvelden etter vår tids standard, og i mange kirker har det vært jevnt over dunkelt om dagen. Selv i dag er det dunkelt i katedraler stort sett – men glassmaleriene lyser mot oss, nå som før. Når vi kommer utenifra og inn i det dunkle, tas vi inn i en annen sanseverden. Når vi går ut igjen, blendes vi og vi kjenner igjen overgangen fra det opphøyde til det hverdagslige.

Det er selvfølgelig langt mer enn lys som påvirker oss når vi går ut og inn av en katedral, men en interessant ting med kunstig lys er at noe av opplevelsen fra katedralen kan gjenskapes under langt mer beskjedne forhold og til en pris som selv en beskjeden menighet kan betale.

Hva er det som gjør inntrykk rent lysmessig når vi kommer inn i en katedral?  Det er kontrasten mellom lys og mørke, og kontrasten mellom de sterke fargene i glassmaleriene og interiøret som ofte er grått eller hvitt – kontrasten mellom det briljante og det nedtonede.

Det finnes mange flotte moderne kirker, men det finnes sannelig en del som er mest nedtonet og lite briljante. Av de kirkerommene som i hvert fall jeg syns er minst vellykket, er institusjonskapellene.  De brukes mest til gravferd, og på en institusjon som et sykehus eller en sykehjem ønsker man ikke å synliggjøre gravferdene for institusjonens brukere. Kapellene ligger derfor ofte i en kjeller, gjemt vekk blant vaskeri, storkjøkken og lager.

Kan man annet enn å hige etter noe opphøyet  i selve kirkerommet, når settingen er så til de grader jordisk – for ikke å si underjordisk?

 

Majorstutunet Bo- og behandlingssenter ligger midt i Oslo. Det ble bygget på åttitallet og i 2012 ble det bestemt at kapellet skulle friskes opp med nytt lys, nye farger samt en del nye tekstiler, møbler og andre ting.

Kapellet brukes mest til gravferd og ligger i sykehjemmet kjeller. Rommet har heller ingen spesielle kirkelige eller sakrale kvaliteter – og oppgaven ble med enkle midler å gjøre lokalet om til et kirkerom hvor det er godt å samles når man har mistet et familiemedlem.

Slik så kapellet ut før vi satte i gang. Det viste seg at veggene faktisk var malt i en sart rosa tone selv om de så hvite ut i det dunkle lyset.

Slik så kapellet ut før vi satte i gang. Det viste seg at veggene faktisk var malt i en sart rosa tone selv om de så hvite ut i det dunkle lyset.

Kapelle med grønne forheng og korsformet belysning i taket

Det eksisterende linoleumsgulvet var grønt og stolene var også grønne. Det ble dermed valgt lysegrønne forheng og kapellet ble malt i hvitt. Endeveggen bak alteret ble kledd med eikepanel for å gi varme til rommet.

Utfordringene var disse:

  • rommet hadde ingen inndeling i kor og skip annet enn et forheng.
  • utover et enkelt alter, et Kristus-bilde og et orgel var det lite som minnet om kirke
  • presten trengte oppbevaringsrom for gjenstander som brukes blant annet til gravferd
  • det var jevnt over for mørkt og det var ingen vinduer
  • det var nesten ingenting i rommet som hevet det over hverdagens trivialiteter
  • eldre mennesker ser ofte dårlig og det trengtes mer lys til blant annet alteret.

Kapellet hadde stort forbedringspotensial. Budsjett og realitetene generelt gjorde at man ikke ville skape en katedral, men det fremstod som realistisk å gjøre det om til et moderne, friskt og hyggelig kirkerom ved hjelp av farger og lys. Man kan forandre svært mye med akkurat farger og lys.

Ettersom kapellet for det meste brukes til gravferd, er det ofte dekorert med blomster. Det ble derfor valgt et fargeskjema som passer med klare blomsterfarger: Forhenget ble skiftet ut og fikk ny vårgrønn farge, fremre del av kapellet fikk oljet eikepanel på veggene og veggene ble malt i kalkhvitt.

For å gi rommet et større preg av å være kirke, ble det planlagt å montere to wirestrekk i korsform i himlingen. Wiren ble beskrevet med to typer lampehoder, en spott og en rundstråler. Rundstråleren gir et jevnt lys til rommet samtidig som den kan minne om en due. Spotten gir gode lyspunkter på vegger, på alteret og ikke minst i altergangen. Det er et faktum at det i gravkapell trenges lys til altergangen. Inntil oppussingen hadde det i følge presten nesten vært umulig å lese teksten på kranser og blomster som ble nedlagt fra båren og ned til utgangsdøren.

Wiren gjør nå at hele midtgangen er belyst – både båre og blomster kommer godt frem.

Eikepanelet foran i kapellet er med på å dele rommet i kor og skip, og eikens varme lød gjør kirkerommet mer velkommende. Det ble laget et enkelt trekors som ble mørkoljet for å danne god kontrast mot eiken. Trekorset ble så godt belyst med en egen spott. Dette gjør korset godt synlig selv for svaksynte.

Dette kapellet vil aldri bli en katedral. Men det har blitt et varmt og hyggelig rom med kontraster i både lys og farge. Korset og de kirkelige rekvisittene og elementer slik som orgelet kommer godt frem. Det er lyst nok til at man kan lese teksten i salmeboka og likevel er det ikke like lyst overalt. Kapellet er for små midler forvandlet fra et trist kjellerrom til et godt sted å være. Forhåpentligvis vil flere institusjoner ta lignende grep.

 

 

Belysning til eldre mennesker

/
Det er ikke uvanlig å tenke at eldre har vanskelig for å…
Kapelle med grønne forheng og korsformet belysning i taket

Lysets betydning ved livets slutt

I Bibelen skaper Gud aller først himmelen og jorden,…


 

Share on FacebookShare on LinkedInPin on PinterestTweet about this on TwitterEmail this to someone

Belysningsløsninger i klassisk villa

Det er moderne med alt som er innebygget for tiden – om det er belysningsløsninger, garderober eller varmluftsovner. Innebygget er praktisk og skaper ofte en økt romfølelse fordi ingenting «stikker ut». Men hva med eldre boliger eller nye boliger i klassisk stil? Skal vi velge innebygget «sleek style» til dem?

Det var ikke uvanlig med innebygde skap i tidligere tider – men det fantes ikke innebygde belysningsløsninger

Spottbelysning er også relativt nytt og ligner ikke på noe man hadde i elektrisitetens barndom. Men vi vil jo gjerne ha noen spotter. Spottbelysning er rett og slett ganske fint. De avgrensete lysfeltene som dannes, med hissige høylys og mørke skygger skaper dynamikk og liv i rommene våre. De fleste vil ha noen spotter – og da må det finnes belysningsløsninger som passer for klassiske boliger også. Men kanskje det er en ide ikke å alt være innebygde downlights

I villaen disse bildene kommer fra, er det gjort en rekke variasjoner. Det er innfelte downlights i hallen og på bad. I stuen er det en skinne som følger en lang- og en kortvegg, samt en vegglampe og en pendel. På kjøkkenet er det ingen spottbelysning de hele tatt – kun vegglamper (de to sorte på bildet) og  pendler.

Fordelen med en varierte belysningsløsninger er at hjemmet «lever». I og med at mange velger samme type gulv og samme veggflater i en hel etasje, kan man godt tåle litt variasjon i belysningen. Det er også slik at man med skinner får større fleksibilitet enn ved innfelte downlights – men lyset kan bli likt! Hvis du liker lyset fra downlights, men er usikker på akkurat hvor de skal monteres, vurder en skinne i stedet!

Likte du dette? Da liker du kanskje de belysningsløsninger som er valgt i dette hjemmet  også!

 

 

Share on FacebookShare on LinkedInPin on PinterestTweet about this on TwitterEmail this to someone

Designerlamper: Leken stuebelysning i stilrent hjem

Her erstatter lampene kunst på veggene

Huset ligger i Oslo og er fra 70-tallet. Det er et tidlig arbeid av arkitekt Niels Torp og det var opprinnelig med trehvite overflater som med årene hadde mørknet litt i meste laget.

Huset har ganske mange vinkler og høye skråtak. For å vise dette frem, ble fargeskjemaet for veggene holdt i nøkternt hvitt der hvor det var gips, og i en dyp, nesten sort tone der hvor det var innvendig villmarkspanel. Møbler og annet er stort sett i gråtoner.

Selv om hvitt alene kan virke sterilt noen ganger, blir det nesten aldri det når man tilfører grått og sort – og det gjelder også for dette hjemmet, som fremstår som levende og velkommende. Huseier ønsket i forbindelse med ytterligere bygge-arbeider å gjøre et arbeid med lyset i spesielt stuen, og her er det som ble gjennomført:

G.R.A. fra Terzani - en kjempestor pendel her brukt som stuelampe

G.R.A. fra Terzani – en kjempestor pendel brukt som stuelampe i et hus fra 1970-tallet.

Ved inngangen til stuen er det en sittegruppe hvor det hang en pendel fra før.  Denne ble erstattet med designerlampen G.R.A. fra Terzani som kommer i tre størrelser. Her ble den største valgt – den er hele 90cm i diameter. Lampen kommer med en kraftig lyskilde og ringene som er smidd for hånd i Italia fører til et svært pent lysmønster ut i rommet. G.R.A. har så langt jeg vet, ingen forhandler i Norge, men kan bestilles direkte fra Italia.

Les om stuebelysning med LED her!

Over spisebordet ønsket kunden seg noe dekorativt som ikke skulle komme så langt ned at det ville komme i veien for stearinlys. Vi landet på en skinne fra Oligo med fugle-spottene «Charles». Opprinnelig skulle det være kun en rett skinne med tre fuglespotter, men kunden foreslo selv at vi skulle lage en rektangulær skinne og øke antall spotter.

Belysning i form av 12V-skinne montert som et rektangel i taket.

Ready for take-off-skinne med «fuglene» Charles over spisebord
Klikk for større bilde-utsnitt

Resultatet ble i mine øyne fantastisk morsomt. Fuglene er jo litt rufsete i formen, mens rektangelet er svært stramt. De to elementene danner en flott kontrast.

I salongen er det nesten 5m under taket. Det er nesten litt krevende å finne noe som er stort nok til å henge i et slikt rom uten at det «blir borte» i all luften. Vi vurderte mange designerlamper, og endte med å henge opp Ingo Maurers stil-ikon «Birds, Birds, Birds» – en stor lysekrone med 24 lyspærer som må spesialbestilles fra Ingo Maurer. Fjærene som er festet på hver lyspære er ekte gåsefjær.

Birds Birds, Birds henger flott i dette rommet med fuglene "Charles" fra Oligo i bakgrunnen.

Birds, Birds, Birds, et designikon fra Ingo Maurer
Klikk for større bilde-utsnitt

Hvis du likte dette, kan det være du syns dette hjemmet er fint også.

 

Share on FacebookShare on LinkedInPin on PinterestTweet about this on TwitterEmail this to someone

Funkis og betong, et velkommende hjem av Space Group

Villaen er tegnet av og huser en familie på fire. Huset er bygget av prefabrikkerte betongelementer, og for å få skjult strøm måtte alle stikk-kontakter, brytere og lyspunkter være bestemt til minste detalj før elementene ble støpt på fabrikk. Det var derfor lite rom for improvisasjon etter byggestart.  Dette er en type prosjekt som ikke dukker opp så ofte.

Industriell belysning i entreen.

Industriell i entreen.

Familien ønsket å beholde betongens naturlige grå overflate, og dermed er både vegger og himlinger grå – mot det sedvanlige hvite. Mange kan nok lett se for seg at betongflatene kan virke golde og triste, men rommene oppleves som svært levende og «bebodd» – dette er et hjem, ikke en fabrikk.

De grå flatene krever imidlertid mer lys enn hvite flater. Et grått tak absorberer langt mer lys enn et hvitt. Men – det er ingen grunn til å male hvitt på grunn av manglende lys. Strengt tatt er det ikke med farge man skaper lys, det er med lys! Mørkere farger krevet altså litt mer kunstig lys enn hvite, men dette lar seg lett ordne. En fordel med mørkere farger (enn hvitt!) er at lyset faktisk absorberes noe, og dette fører til at det er lettere å gi lyset en retning. Det kan til og med sies at det kan være lettere å gi lyset en god kvalitet enn når man kun har hvite flater. Faktisk!

 

Syregult kjøkken i høyglans. Halogenspotter fra Martini Lighting på 230V-skinne. Dette er belysning som er beregnet på butikker og næringslokaler, men den gjør seg godt i private hjem også.

Syregult kjøkken i høyglans. Halogenspotter fra Martini Lighting på 230V-skinne. Dette er belysning som er beregnet på butikker og næringslokaler, men den gjør seg godt i private hjem også.

Med betongkonstruksjoner er det ofte slik at man ikke bør lage altfor mange hull i takene:). Hullene kan svekke betongen og til dette huset var det derfor nødvendig med ganske mye utenpåliggende belysning.  Med stor takhøyde (280cm) var ikke dette noe problem overhodet. Ettersom huset også er romslig dimensjonert med enkle linjer, gjorde det seg med nokså kraftig belysning. Det ble valgt doble og triple utenpåliggende til blant annet inngangspartiet. Disse spottene har ikke  «vanlige» spottpærene som heter MR16, men en større type ved navn QR111 eller AR111.

Les om LED-lamper og belysning i LED til stue her

Utenpåliggende spotlights

Med 1m innbyrdes avstand ligger doble utenpåliggende spotlights i taket. De bygger 17cm ned.

 

Ofte er det slik at disse downlightene er ment å være innfelt, men man kan bestille en utenpåliggende boks å felle dem inn i. På bildet over er dette gjort. Boksene kommer som oftest i hvitt, grått eller sort, men flere produsenter lager mer «ville» varianter som kan passe i mer dekorerte miljø.

Innfelte QR111 downlights fra Luciferos

Innfelte QR111 downlights fra Luciferos

 

Når man feller inn denne typen downlights, skal man være klar over at de ikke akkurat er lavtbyggende. Byggehøyden vil variere litt med produsenten, men man bør regne at selve downlighten bygger i hvert fall 12cm. I tillegg er det nødvendig med luft over, særlig når man ikke har . Din elektriker kan finne en standard downlight boks å legge i taket før armaturen felles inn. Sørg bare for at byggehøyden er klar for alle parter.

Til dette prosjektet måtte det tas hull til downlights på fabrikken – alle mål måtte derfor være klare på forhånd. Downlightene har en  (det er den synlige kanten langs downlighten) som dekkes over unøyaktigheter i hulltakingen. Man kan bestille downlights uten flens også – da må downlighten sparkles inn.

Soveromsbelysning

For variasjonens del er det hverken downlights eller taklampe over sengen. I stedet er det montert en lysrør-armatur på veggen på hver side. Lysrørarmaturen fra Bruck er i blank krom og er svært dekorativ mot den ubehandlete betongen.

Soverommet er todelt, men seng i den ene delen og walk-in garderobe i den andre. Over sengen ble det ikke montert noe i taket, kun veggbelysning. Dette ble gjort fordi det var ønskelig med en viss variasjon fra rom til rom.

 

Legg gjerne igjen kommentarer nedenfor!

Share on FacebookShare on LinkedInPin on PinterestTweet about this on TwitterEmail this to someone