Lær om belysning del 4: Kelvin-skala, kaldt og varmt lys!

Kelvin-skalaen brukes for å beskrive lysets farge, også kalt fargetemperatur. I denne posten skal jeg fortelle litt om kaldt lys og varmt lys, om forskjellen på 2700K og 3000K – og ikke minst forklare hva Kelvin er. Før visste «ingen» hva Kelvin stod for; nå vet nesten alle at det har med  LED-lys å gjøre, men hva er det egentlig?

Kelvin, lys og fargetemperatur: Hvorfor kaldt lys er varmt og varmt lys er kaldt

Kelvin og fysiske grunnprinsipper, kjapt forklart:

For å skjønne sammenhengen mellom varme og lys, trenger man å kjenne til noen begreper:

• Varme oppstår ved termisk aktivitet. Når det blir fart i elektronene i et stoff, blir stoffet varmt.
• Hvis det blir veldig stor fart på elektronene, emitteres fotoner som oppfattes som små lysglimt.
• Mange såkalte «eksiterte» fotoner vil tilsammen oppfattes av øyet som vedvarende lys.

Vi kan godt si det slik: Et stoff kan gå fra kaldt og stabilt, til varmt og aktivt  – og videre til lysende, veldig varmt og veldig aktivt.

• Lys oppstår ved termisk aktivitet i et stoff.

Fysikere opererer med et begrep som heter «svart legeme». (Wikipedia: Svart legeme) Et perfekt svart legeme finnes ikke, men teoretisk sett er det et legeme som absorberer all elektromagnetisk stråling det mottar. Når et svart legeme varmes opp, blir det fart på elektronene og legemet begynner å gløde – først i røde toner, så gule etterhvert som legemet blir enda varmere og tilslutt gløder det hvitt eller nesten blått. Jo varmere legemet blir, jo mindre rødt og jo mer blått blir lyset.

Kelvin og Celsius:

Det er en sammenheng mellom temperaturen til det sorte legemet og fargen på lyset det emitterer. Vi bruker ikke Celsius til å angi denne temperaturen, men Kelvin-skalaen, en skala som er lik Celsius, men med et annet nullpunkt.

Innenfor synlig elektromagnetisk stråling, eller LYS som vi kaller det, finner vi følgende sammenhenger mellom et sort legemes temperatur målt i Kelvin og fargen på lyset det sender ut:

1000K = rødt lys, slik som lava

1850K  = stearinlys, flamme

2800K = glødepære, varmhvit LED

3000K = «nokså» varmhvit LED

4000K = nøytralhvit LED

4100K = månelys

5600K = sollys

6500K = lys på overskyet dag

10 000K = himmellys, altså den klarblå himmelen vi ser om dagen.

Jeg kommer tilbake til Kelvin-verdier lengre ned i innlegget – men først litt om…

…kaldt og varmt lys

Begrepene «kaldt lys», «varmt lys», «kalde farger» og «varme farger» er kjent tilbake til slutten av 1700-tallet. På den tiden betød en varm farge eller et varmt lys kort og godt en farge eller et lys man observerte når det var varmt i været – altså sol og sommer. Kalde farger og kaldt lys fikk man på tåkelagte, grå dager. Slik ble rødt og gult «varme farger» og blått og grønt «kalde».

Den dag i dag snakker vi om kaldt lys når vi f.eks har å gjøre med en blåhvit LED og tilsvarende er peisflammer røde og varme.

«Kaldt lys» oppfattes også som et negativt uttrykk av mange, og ofte opplever jeg at kunder tenker på hardt lys når de sier «kaldt» eller kanskje til og med lys med høy kontrast.

Det finnes også noe som heter tunable white – da kan du variere mellom kaldhvitt og varmhvitt.

Hva vi sier og hva vi mener

Hvis vi kikker på vår bruk av disse begrepene og setter dem opp mot fysikernes betegnelser for lys, ser vi denne pussige sammenhengen:

Lav Kelvinverdi – altså lite varme = rødt lys = såkalt varmt lys.

Høy Kelvinverdi – altså mye varme = blåhvitt lys, såkalt kaldt lys.

Varmt er kaldt og kaldt er varmt!

Kelvin – hva trenger du å huske?

Dette bør du huske om Kelvin:

Jo høyere Kelvin, jo kaldere.

2700K tilsvarer en vanlig glødepære.

4000K er litt kjølig i uttrykket, men går fint til utebelysning.

5600K tilsvarer sollys.

5600K LED er den blåhvite «alle har hørt om, men ingen vil ha»…

Det er jo ganske kaldt i Norge…

… så vi liker varme når vi er inne.

I Syden ser man ofte kafeer belyst med blåhvite lysrør. I Norge er dette utenkelig. Vi vil ha varme og kos for enhver pris.

Bruk 2700K hvis du vil ha det som ligner mest på det du er vant med fra før.

Hvis du kun finner 3000K, er dette bare litt kjøligere enn 2700K. Ikke vær engstelig, du kan bruke 3000K!

Trangen til kos fører til skepsis med hensyn til LED-belysning, som ofte oppleves som kjølig, men vi går faktisk glipp av en del flotte belysningsløsninger hvis vi ikke benytter oss av kaldhvit LED. Kaldt lys fungerer svært godt som innebelysning på de mørke gråværsdagene vi har i den kalde årstiden. En dag skal jeg skrive et innlegg om dette.

Enn så lenge kan du følge denne serien «Lær om belysning» – neste post skal handle om samspill mellom farger og lys… følg med, følg med!

Her kan du lese mer om 2700K vs. 3000K!

Trenger du hjelp med lys hjemme hos deg? Ta kontakt her eller les mer om belysning til privatboliger.