Lær om belysning, del 5: Farger og lys er to sider av samme sak
Det brukes mye hvitt og grått i Norge. I forbindelse med utarbeidelse av belysningsplaner, hender det at kunder spør om de ikke bør bruke farget lys for å få et varmt og innbydende hjem. Det kan jo være at dette kan være løsningen for akkurat den kunden, men før man setter i gang med rødt lys i stuen bør fargene i rommet vurderes.
Uavhengig av belysningen, vil et isblått rom ha en tendens til å virke kaldt og et okergult rom vil ha en tendens til å virke varmt
Hvitt sollys kan spaltes opp i hele regnbuespekteret – ved hjelp av prismer og/eller filtre kan du gjøre sollyset rødt, orange, gult, grønt, blått og nesten purpur. Disse fargene kalles spektralfarger og alle disse spektralfargene har sin egen bølgelengde. Likeledes har hver bølgelengde sin farge.
Når du ser på en smørblomst, er det gule i blomsten faktisk reflektert gult lys fra solen. Smørblomsten har absorbert alle fargene i sollyset enn det gule – og de gule bølgelengdene reflekteres ut i rommet og treffer kanskje ditt øye. På likt vis vil et modent jordbær absorbere alle spektralfarger (altså regnbuens farger) unntatt rødt. Rødt reflekteres, sendes ut i rommet og treffer ditt øye som er sensibelt for rødt og forteller hjernen din at dette bæret sannelig er modent.
De såkalt «urene» fargene som brunt og militærgrønt fremstår ved at et materiale har slike egenskaper at en rekke bølgelengder reflekteres. Blandingen av disse bølgelengdene får en trestamme til å se brun ut og en militæruniform til å bli akkurat det den er. Når en overflate fremstår som sort, betyr det at den absorberer alt lys den mottar og reflekterer intet. Dette er en grunn til f.eks asfalt blir så varm om sommeren. Alt sollys som faller på asfalten går inn i asfalten og energien lagres der. Det hvite opera-taket i Oslo vil på en solfylt dag reflektere tilnærmet alt lyset den mottar. Minimalt med energi lagres og overflaten bør oppfattes som forholdsvis kjølig sammenlignet med asfalt.
En sort overflate absorberer alt lys den mottar. En hvit overflate reflekterer alt lys den mottar.
Vi har en interessant, om noe teoretisk side ved sammenhengen mellom lys og farger: Se for deg at du har en overmoden tomat og et lysegrønt eple. Du belyser dette med rødt lys. Hva skjer da?
Jo, tomaten er jo rød og når den belyses med rødt lys, vil det røde lyset reflekteres. Rødt er jo akkurat den fargen «tomaten ikke vil ha» – og derfor absorberer tomaten IKKE rødt. Eplet derimot er grønt og absorberer i stor grad det røde lyset. Resultatet er at tomaten ser lys ut og eplet ser mørkt ut. Er lyset virkelig rødt, vil alt se mer eller mindre rødt ut – men du vil tro at eplet egentlig er sort eller svært mørkt. Når du skrur på hvitt lys, vil du sannsynligvis overraskes av det faktum at eplet hele tiden hadde en lysere farge enn tomaten.
Dette er som sagt høyere opp i innlegget for de fleste en nokså teoretisk side ved lys. Fotografer og scenografer må vite om disse tingene – huseiere og andre trenger ikke i så stor grad å ha innsikt i slikt. Hvis du er feinschmecker er det imidlertid slik at ditt valg av kaldt eller varmt lys fører til forskjellig fargegjengivelse i ditt hjem eller i dine lokaler.
Såkalt «kaldt lys» får de såkalte «kalde fargene» til å poppe ut i ditt miljø. Såkalt «varmt lys» får de «varme fargene» til å stå ut på samme måte.
LED har i noen år vært brukt til belysning av bygg. De første LED-armaturene og -pærene som kom på markedet, hadde en blåhvit tone i lyset. Dette gjorde at kalde farger kom tydelig frem, mens de varme – slik som hudtoner for eksempel – ikke ble vist på beste vis. Dette skapte igjen dårlig stemning bokstavelig talt i mange hus og hytter – vi ble jo grå i ansiktet!
Heldigvis er LED nå friskmeldt og hvis du vil la forskjellige farger poppe ut i ditt miljø, får du det til med Tunable White. Du bør også vite om Dim to Warm som gir deg variasjoner i fargetemperatur uten av det koster skjorta.
