Lær om belysning del 1: Kontrast
Lys og mangel på lys – kontrast
I dette innlegget, som er det første i en serie om lysets natur, kan du lære om hvordan lysets kontrast bygger rom.
Lys er et additivt bølge-fenomen. Maling er subtraktivt.
Når du blander forskjellige typer maling, oppstår en farge som er mørkere enn den lyseste fargen du startet med. Rødt og gult blir oransje, altså mørkere enn gult. Oransje og mørkeblå blir en bruntone som er mørkere enn oransje og så videre. Teoretisk sett skal vi ende i sort når vi blander alle farger. Dette kalles subtraktiv blanding.
Når du blander flere lyskilder, får du alltid mer enn det du hadde. Legger du rødt lys til grønt lys, får du faktisk gult lys – og du får mer lys enn du hadde opprinnelig. Det blir lysere og dette kalles additiv blanding. Vi legger til lys.
For å oppnå godt lys, er vi nesten alltid avhengig av kontrast, altså forskjell mellom høylys og skygge. Hva er det som gjør eggene nedenfor til egg og ikke hvite papir-ovaler? Jo, det er lysets kontrast – og her er den ikke stor engang, men vi ser forskjell på høylys og skygge, og vi oppfatter at eggene er tredimensjonale. Vi aner også eggeskallenes tekstur. Kontrast bygger volum.
Mykt lyssatte egg.
Kunstmalere gjennom tidene har ofte søkt etter å skape illusjonen av tre dimensjoner i sine motiver. De har ønsket å bygge volum på en flate og det har de ofte gjort gjennom kontrasten mellom lys og skygge.
Nedenfor ser du et lite galleri som viser hvordan kunstnere har jobbet med lys for å skape volum.
La oss se litt nærmere på det første bildet, er interiør av Rembrandt. Dette forestiller tydeligvis et rom med et vindu til venstre og en vindeltrapp til høyre. Vi ser best området rundt vinduet hvor dagslyset slipper inn. Forgrunnen er obskur, hjørnene i rommet er dunkle og det er umulig å se hvor trappen leder hen.
Rembrandt. Lyset kommer fra venstre i dette bildet. Legg merke til at hvis lyset kom forfra, altså fra over ditt hode mens du ser på dette bildet, ville trappen vært opplyst hele veien og bildet hadde ikke vært så spennende. Du hadde også sett forgrunnen.
Dette skaper en spenning i bildet i og med at vi ikke vet alt om rommet og de tilstedeværende. Det skaper også en stemning. Vi kan kalle den stemningen mye forskjellig – den er fredfull, den er dyster, den er sober og så videre. Kanskje du ikke liker stemningen. Men det er i hvert fall en stemning.
Se nå for deg dette interiøret med et kraftig lysrørarmatur i taket – en skikkelig skarp lagerbelysning hvor intet kan skjule seg. Et lysrørarmatur lyser i alle retninger med et kraftig, men godt dispergert lys. (Dispergert betyr her «spredd» – det som mange kaller «diffet» eller filtrert.)
Se også for deg at du står i rommet ved siden av Rembrandt og at du har tidenes hodelykt på deg. Hele interiøret er opplyst forfra.
I det siste tilfellet vil du kanskje klare å visualisere at interiøret ville bli flatt. Det er jo slik med hodelykt eller forsåvidt med blitz at skyggene faller rett bak det du ser på eller den du fotograferer. Skyggene blir dermed borte og på sett og vis kan du få opplevelsen av liten kontrast selv om den kanskje egentlig er kjempestor.
For å bygge volum og dybde i et rom, trenger du kontrast. Kontrast betyr at du har lys noen steder og mangel på lys noen andre steder
I praksis betyr dette at du ikke bør ha like mye lys overalt hvis du er ute etter en god romfølelse i ditt bygg.
Ikke like mye lys overalt – det kan du unngå ved for eksempel ikke å pepre taket med downlights– og du kan unngå det ved ikke å montere et sterkt taklys midt i rommet.
Mangel på lys er like viktig som lys
I neste artikkel skal det handle om det vi kan kalle «nivå» kontra effekt…. det leser du om her!
