Innlegg

Om hagelamper i LED

 

Prosjektet omfatter både utendørs- og innendørsbelysning, men her er det hagebelysningen og lys til gårdsplassen som er aktuell.

Hagen i bildegalleriet ovenfor er bygget i flere byggetrinn med hageplaner utformet av Blå landskapsarkitekter. Da prosjektet startet for noen år siden var LED fremdeles ikke mye i bruk til private boliger. Innen arbeidet kom i gang var det «nye tider» og alle beskrevne belysningsarmaturer ble endret til LED.  Oppdragsgiver foretrekker belysning som kan dimmes – noe som har vært en utfordring med LED. Heldigvis har det etterhvert kommet et stort sortiment på markedet av LED-lys som kan dimmes, men det er ikke alltid at man finner dimbare produkter som på alle andre måter passer inn i et prosjekt.

Hvor sterk skal hagebelysning være?

Dette kommer veldig an på omgivelsene. Paradoksalt nok er det i byene, hvor man allerede har mye strølys fra nabolaget, at man trenger lys med mest futt. En fyrstikk lyser jo ikke stort opp i Spikersuppa i Oslo, men på fjellet en vinternatt lyser den svært godt.

Jo mindre strølys i omgivelsene, jo mindre lys må til  – og-  jo mer strølys i omgivelsene, jo mer lys trenger du.

En annen sak er hva du skal ha belysningen til. Er det mørkt, er det som regel for kaldt til å sitte ute for eksempel. Og er det varmt nok for de aller fleste til å sitte ute, så er det som oftest lyst. Derfor er faktisk utelys til spiseplasser ikke så aktuelt i Norge – med mindre  du som i hagen ovenfor har en hagestue, eller du har oppvarmet uteplass.

Du kan imidlertid godt lyssette din spiseplass i hagen fordi det er hyggelig å se den opplyst når du selv er inne. Belyser du hagen eller uteplassen din, vil du også kanskje se at du øker romfølelsen i stuen om vinteren. Ofte ser stuevinduene ut som sorte hull i veggen – det gjør de ikke når det er lys utenfor. Når du ser ut på en opplyst uteplass, minner det om å se inn i et tilliggende rom. Ute blir nesten inne for betrakteren!

Lysplanlegging for uterommet

Det mest praktiske er kanskje å starte lysplanleggingen med akkurat det praktiske. Hvor er det av sikkerhetsårsaker nødvendig med lys? Det er her lurt å tenke på hvordan det er å gå i din hage i vintermørket. Hvor er det glatt? Hvor er det bratt? Og kanskje ikke så hyggelig, men er det slik at det er ønskelig med litt lys noen steder med tanke på innbruddstyver?

Når du har funnet ut av dette, kan du på en plantegning vurdere hvilke soner av hagen din som nå er belyst og hvilke som ikke er det. Kanskje er det fint at de mørke partiene forblir mørke eller kanskje helheten fremstår som skjev. Kanskje du trenger å sette inn litt lys i noen mørke partier?

Tenk stort og enkelt! Når du har plassert det lyset du trenger av praktiske årsaker, velg deg ut en eller to effekter og gå for dem. Et opplys i et tre kanskje, et lys på en mur? Ikke bry deg om det er mørke partier i hagen – det er ikke en rullebane. Naboene dine vil takke deg for dette. Det finnes tross alt mange som ikke vil bo vegg i vegg med en flyplass.

Husk også at det finnes mange hage-armaturer som kommer med jordspyd. Alt du trenger, er en stikk-kontakt plassert i nærheten. Hvis du tror du etter hvert skal etablere et flott bed eller et annet passende innslag i hagen din, så kan du få plassert utestikk i nærheten slik at du senere kan flytte rundt på utelampene dine.

Hva slags utelamper skal jeg velge?

Utelampene dine bør være bestykket med LED, som har en masse fine tekniske fordeler. I denne posten skal det imidlertid handle om noe annet. (Her finner du litt mer teknisk om LED til hage.)

Det aller viktigste estetiske valget du tar (når vi ser bort fra LED eller ei..) når du velger hagebelysning, er om lyskilder er avblendet eller ikke.

Virkningen av direkte og indirekte lys er svært forskjellig.

Med direkte lys mener jeg at du kan se rett på lyskilden. Med indirekte lys mener jeg at lyskilden er skjult/avblendet. Det vil ofte si at lyskilden lyser inn i en reflektor som igjen sender lyset ut i hagen. Det kan også være en skjerm som gjør at du ikke ser lyskilden.  I bildegalleriet øverst i denne posten er det aller avblendet lys. Det vil si – en del av armaturene gir for så vidt direkte lys, men lyset er styrt slik at det ikke treffer betrakteren direkte. Et eksempel er nedlyset på hver side av garasjeporten.

Les mer om utelys her! 

Share on FacebookShare on LinkedInPin on PinterestTweet about this on TwitterEmail this to someone

Led-belysning ble brukt i absolutt hele huset!

Huset er tegnet av Vindveggen arkitekter for en småbarnsfamilie og ligger i Lørenskog.

Huseier Espen Spanli kontaktet meg tidlig i prosessen for komplett lysplan og var mer enn vanlig interessert i lys. Alt skulle være kvalitet og ikke minst ønsket Espen LED-belysning i absolutt alle rom – LED som skulle være dimbar og ha god fargegjengivelse. Det var ønskelig med en enkel minimalistisk stil når det gjaldt belysning.  Downlightene skulle være innfelt og uvanlig nok var det et ønske med noe spesielt fint i trapperommet som jeg kommer tilbake til litt lengre ned i denne posten.

Downlights kommer i mange størrelser og fasonger. Espen ville ha det vi til daglig kaller for «firkantede» – det vil si at lyskilden sitter i en firkantet boks som vanligvis har en liten flens rundt. Disse downlightene kommer som enkle, doble, triple og firdoble spotter – og de kommer i «stor» og «liten».

Den minste størrelsen har en lyskilde som tilsvarer den klassiske MR16-pæren som er kjent fra vanlige halogen-downlights. Den store har en lyskilde som heter QR111. Denne ble opprinnelig utviklet for butikkbelysning, men brukes nå til mye mer. QR111 er en veldig god lyskilde.

En diskusjon vi hadde gående i planleggingen av lys til denne boligen, var om vi skulle bruke integrert LED-belysning eller løse LED-lyskilder.

Integrert LED vil si at diodene sitter fast i armaturen. Løs LED er det vi gjerne kaller «retrofit» – det dreier seg om LED-lyskilder som er utviklet for å erstatte halogen-lyskilder i eksisterende belysningsanlegg. En slik retrofit lyskilde inneholder ofte en del elektronikk for å kunne tilpasse seg en eksisterende trafo, men ikke alltid.

I skrivende stund kan man argumentere slik når det gjelder integrert LED kontra løs LED:

  • Integrert LED kan lettere dimmes
  • Integrert LED har oftere lavere strømforbruk
  • Integrert LED er kostbart i innkjøp
  • Integrert LED er så godt integrert at du må bytte hele lampen når lyskilden en dag ikke lyser mer.
  • Løs LED er litt mer problematisk med tanke på dimming
  • Løs LED kommer i så mange varianter at du kan være uheldig og kjøpe dårlige greier
  • Løs LED har en kjempefordel: Hvis det gjøres brå tekniske fremskritt, kan du bytte ut LED-en din med nye LED uten at du må hive alt du allerede har av lamper.
  • Det har nylig kommer gode retrofit-pærer på markedet som lar seg dimme og som ikke er grisedyre, selv om de ikke er akkurat gratis.

Til dette prosjektet lagde vi i første omgang lysplaner uten å beskrive downlightene helt ned til artikkelnummer. Vi holdt det litt åpent at det fantes flere muligheter. I løpet av byggeperioden ble det klart at produsenten MEGAMAN hadde sluppet en god QR111-lyskilde på markedet som lar seg dimme godt  – og valget falt da på INCAS-downlights fra Luciferos bestykket med MEGAMAN ER0310-50H45D AR111 G53 2800K 500MA.

Dette ga oss en RA-indeks på over 90, noe som er svært bra og det ga oss fleksibilitet med tanke på fremtiden. Et godt valg.

 

Etter av downlights var plassert på plantegningene, så vi på dekorative LED-lamper, slik som pendler, vegglamper og utebelysning  – og ikke minst så vi på belysning til trapperommet som jeg nevnte høyere opp.

Det er jo slik at mange huseiere legger en del ressurser i trappen med edelt treverk og forseggjorte håndløpere. Har man en trapp i en U-variant som går over flere etasjer, vil det i de nederste trappeløpene være umulig å montere takbelysning – med mindre den monteres i underkant av trappeløpet over. Det siste gjør «ingen». Det er derfor nødvendig med veggbelysning i mange trappeløp.

Trappeløp kan være trange. Er dette tilfellet, kan man vurdere innfelt belysning i vegg. Mange monterer jo nå små lys i knehøyde som lyser ned på trinnene, og dette er ofte en god ide, men det belyser ikke hele trapperommet.

Dette trapperommet er hvitt og det hjelper veldig med tanke på lys. Man trenger ikke så mye. Vi landet på et artig system fra Vibia levert av Wiik-Nilsen som heter ORIGAMI – et byggesett så å si, hvor man kan sette sammen flere elementer til en større komposisjon. Origami  ser det uansett strømlinjeformet ut – svært elegant.

Origami lyser mest ut på vegg og lite ut i rommet. Har du et mørkt rom, vil ikke Origami lyse noe særlig. I hvite omgivelser rekker lyset langt og i dette tilfellet er Origami den eneste belysningen i trappen. Origami kommer forresten også som utendørsvariant.

På bildene ser du også en vegglampe på hver side av trappeløpet. Dette er Vibia Micro, et annet lite smykke til veggen din.

Ikke glem at trappeløp som oftest gir deg en veldig høy vegg som du kan bruke til store bilder m.m.

Loftsetasjen til Espen består av en loftstue med utgang til takterrasse. Det er altså intet nytteloft, men en etasje på lik linje med de andre. Det var derfor ønskelig å ha like fin belysning både i trapp opp til øverste etasje og i loftsstuen. Den høye veggen som oppstår når en trapp ikke fortsetter videre oppover, er ideell til store objekter. Det kan være kunst eller det kan for eksempel være en stor pendel eller lysekrone som ikke ville fått plass andre steder.

Les om LED-belysning til stue her!

Hos Espen gikk vi for første alternativ. Det skal henges opp kunst på veggen og vi ønsket en jevn belysning over det hele.

For å få til dette, er det en god løsning å bruke en wallwasher.    (Hva er en wallwasher?)

Wallwashere kommer i mange varianter, blant annet innfelt – noe som passet veldig godt til dette prosjektet. Valget falt på en wallwasher fra Erco. Målet var at hele veggens bredde skulle belyses og lyset skulle nå helt ned til trappetrinnene.  Erco gjorde en beregning for oss med tanke på nøyaktig plassering av armaturene og artig nok ble resultatet akkurat som beskrevet.

En wallwasher gir et mykere lys enn spotter og en dag skal jeg skrive en post om den reelle forskjellen på spottbelysning og wallwashere. Hvis du har lyst til å lese om dette, mas gjerne litt i kommentarfeltet nedenfor.

 

Share on FacebookShare on LinkedInPin on PinterestTweet about this on TwitterEmail this to someone

Lær om belysning del 4: Kelvin, kaldt og varmt lys!

I denne posten skal jeg fortelle litt om kaldt og varmt lys – og ikke minst forklare hva Kelvin er. Før visste «ingen» hva Kelvin stod for; nå vet nesten alle at det har med LED å gjøre, men hva er det egentlig?

Kelvin: Hvorfor kaldt lys er varmt og varmt lys er kaldt

Fysiske grunnprinsipper, kjapt forklart:

For å skjønne sammenhengen mellom varme og lys, trenger man å kjenne til noen begreper:

  • Varme oppstår ved termisk aktivitet. Når det blir fart i elektronene i et stoff, blir stoffet varmt.
  • Hvis det blir veldig stor fart på elektronene, emitteres fotoner som oppfattes som små lysglimt.
  • Mange såkalte «eksiterte» fotoner vil tilsammen oppfattes av øyet som vedvarende lys.

Vi kan godt si det slik: Et stoff kan gå fra kaldt og stabilt, til varmt og aktivt  – og derifra til lysende, veldig varmt og veldig aktivt.

  • Lys oppstår ved termisk aktivitet i et stoff.

Fysikere opererer med et begrep som heter «svart legeme». (Wikipedia: Svart legeme) Et perfekt svart legeme finnes ikke, men teoretisk sett er det et legeme som absorberer all elektromagnetisk stråling det mottar. Når et svart legeme varmes opp, blir det fart på elektronene og legemet begynner å gløde – først i røde toner, så gule etterhvert som legemet blir enda varmere og tilslutt gløder det hvitt eller nesten blått. Jo varmere legemet blir, jo mindre rødt og jo mer blått blir lyset.

Kelvin:

Det er en sammenheng mellom temperaturen til det sorte legemet og fargen på lyset det emitterer. Vi bruker ikke Celsius til å angi denne temperaturen, men Kelvin, en skala som er lik Celsius, men med et annet nullpunkt.

Innenfor synlig elektromagnetisk stråling, eller LYS som vi kaller det, finner vi følgende sammenhenger mellom et sort legemes temperatur målt i Kelvin og fargen på lyset det sender ut:

1000K = rødt lys, slik som lava

1850K  = stearinlys, flamme

2800K = glødepære, varmhvit LED

3000K = «nokså» varmhvit LED

4000K = nøytralhvit LED

4100K = månelys

5600K = sollys

6500K = lys på overskyet dag

10 000K = himmellys, altså den klarblå himmelen vi ser om dagen.

Jeg kommer tilbake til Kelvin-verdier lengre ned i innlegget – men først litt om…

…kaldt og varmt lys

Begrepene «kaldt lys», «varmt lys», «kalde farger» og «varme farger» er kjent tilbake til slutten av 1700-tallet. På den tiden betød en varm farge eller et varmt lys kort og godt en farge eller et lys man observerte når det var varmt i været – altså sol og sommer. Kalde farger og kaldt lys fikk man på tåkelagte, grå dager. Slik ble rødt og gult «varme farger» og blått og grønt «kalde».

Den dag i dag snakker vi om kaldt lys når vi f.eks har å gjøre med en blåhvit LED og tilsvarende er peisflammer røde og varme.

«Kaldt lys» oppfattes også som et negativt uttrykk av mange, og ofte opplever jeg at kunder tenker på hardt lys når de sier «kaldt» eller kanskje til og med lys med høy kontrast.

Hva vi sier og hva vi mener

Hvis vi kikker på vår bruk av disse begrepene og setter dem opp mot fysikernes betegnelser for lys, ser vi denne pussige sammenhengen:

Lav Kelvinverdi – altså lite varme = rødt lys = såkalt varmt lys.

Høy Kelvinverdi – altså mye varme = blåhvitt lys, såkalt kaldt lys.

Varmt er kaldt og kaldt er varmt!

Kelvin – hva trenger du å huske?

Dette bør du huske om Kelvin:

Jo høyere Kelvin, jo kaldere.

2800K tilsvarer en vanlig glødepære.

4000K er litt kjølig i uttrykket, men går fint til utebelysning.

5600K tilsvarer sollys.

5600K LED er den blåhvite «alle har hørt om, men ingen vil ha»…

Det er jo ganske kaldt i Norge…

… så vi liker varme når vi er inne.

I Syden ser man ofte kafeer belyst med blåhvite lysrør. I Norge er dette utenkelig. Vi vil ha varme og kos for enhver pris.

Bruk 2700K hvis du vil ha det som ligner mest på det du er vant med fra før.

Hvis du kun finner 3000K, er dette bare litt kjøligere enn utttrykket i 2700K.

Trangen til kos fører til skepsis med hensyn til LED-belysning, som ofte oppleves som kjølig, men vi går faktisk glipp av en del flotte belysningsløsninger hvis vi ikke benytter oss av kaldhvit LED. Kaldt lys fungerer svært godt som innebelysning på de mørke gråværsdagene vi har i den kalde årstiden. En dag skal jeg skrive et innlegg om dette.

Enn så lenge kan du følge denne serien «Lær om belysning» – neste post skal handle om samspill mellom farger og lys… følg med, følg med!

Trenger du hjelp med lys hjemme hos deg? Ta kontakt her eller les mer om belysning til privatboliger.

 

 

 

 

 

 

 

Share on FacebookShare on LinkedInPin on PinterestTweet about this on TwitterEmail this to someone

LED downlights – dette bør du vite

«Alle» som vil ha downlights, vil ha dem med nå…

Led downlights er uslåelig når det gjelder praktiske aspekter slik som brenntid. De kommer riktignok i alle størrelser og fasonger og til alle priser.

LED downlights kommer i en uendelig mengde kvaliteter og priser. Det er alltid noen typer du ikke visste om:)

Her har du en liste over det du bør vite om dine LED downlights:

1. Fargetemperatur

Fargetemperatur er fagbetegnelsen for «lysfarge» og den måles i enheten Kelvin.  Vanlige glødepærer holder ca 2800 Kelvin, mens det renhvite lyset vi ofte ser i apotek for eksempel, ligger mer på 4000 Kelvin. Når fargetemperaturen er på mer enn 5000 Kelvin, er vi over i det blåhvite spekteret – det iskalde lyset LED ofte forbindes med. Selges dine LED downlights som «3000K», kan du regne med at de ikke er av den iskalde typen. Men selv om de er 3000K, kan de likevel virke kjølige i tonen. Dette er på grunn av…

2. …fargegjengivelsen

Fargegjengivelsen sier noe om hvor godt farger gjengis i det aktuelle lyset. Fargegjengivelsen måles etter RA-skalaen i prosent eller som et desimaltall mellom 0 og 1, med 1 eller 100 prosent som perfekt fargegjengivelse – den solen gir. Lysrør og LED skårer ikke så høyt som 100 på RA-skalaen. Begge disse lyskildene favoriserer blå og grønne toner. Det betyr at et blått fat med grønne og røde epler fremstår som veldig blått med veldig grønne epler, mens de røde eplene blir litt slappe og mørke i tonen. Tilsvarende, hvis du bruker LED til speilbelysning, er det sannsynlig at dine blå øyne funkler mot deg mens huden din blir litt mindre frisk i tonen:(.

Sats på LED med RA-indeks høyere enn 90.

3. Dimbarhet

Når du har funnet deg LED downlights med riktig fargetemperatur og god fargegjengivelse, sjekk for all del om den er dimbar. LED pleide å være noe lyssvake greier. Not anymore! Nå lyser det som bare pokker og du bør kunne dimme LED-en din. Finn også ut hvordan den kan dimmes, ikke bare om.

4. Fargetemperatur i dimmet tilstand

Når  en glødepære dimmes, blir den varmere i tonen. Når en vanlig LED blir dimmet, blir den bare mindre lyssterk. Du får altså mindre lys, men ikke den lune kosen du er vant med ved dimming. Kanskje gjør det ingenting at det blir slik – men tenk i hvertfall gjennom det før du bestiller LED. Det finnes nemlig noen som endrer tone ved dimming.

5. Brenntid

Sjekk brenntiden. Jeg må innrømme jeg blir mer og mer skeptisk jo lengre forventet brenntid er. Pass opp for gull og grønne skoger!??

6. Er diodene integrert?

En del LED downlights kommer med løse LED-pærer. Da kan du forvente at det bare er å skifte lyspæren den dagen den ikke lyser mer.

Andre LED downlights kommer med diodene integrert. Dette betyr at den dagen de ikke lyser mer, så må hele armaturen byttes. En elektriker må demontere downlighten og så montere en ny. Dette er helt klart en kostnad. Hvis så skulle skje at det kun er en downlight av mange som må skiftes og du ikke finner helt makne på markedet – så har du et problem. Enn så lenge regnes den integrerte LEDen som den beste – men du er «stuck» med den hvis du ikke har kjøpt en downlight med integrert, utskiftbar LED. Det er forløpig ikke så mange av disse tilgjengelig på markedet, men de finnes.

Lys til ditt hus planlegger belysning til alle typer byggeprosjekt i hele Norge.

 

Share on FacebookShare on LinkedInPin on PinterestTweet about this on TwitterEmail this to someone

Utendørsbelysning: Hvorfor velge LED?

LED er det beste du kan bruke som utendørsbelysning.

Utendørsbelysning i LED suser inn på privatmarkedet og godt er det. Det kan være dyrt i installasjon, men det må sies at utendørsbelysning er nokså kostbart – ofte.

Mange privatpersoner spør ofte om lyskvaliteten når det gjelder LED – og denne posten skal handle om dette – om hvordan LED-belysning ser ut i din hage, din terrasse eller kanskje på din gårdsplass.

Er LED-lys for hardt til utendørsbelysning?

Hvis man ser på selve lysvirkningen en lampe gir, så er ikke lyset fra LED-dioder hardere enn lyset fra en liten halogenbrenner. Når lyskilden er fysisk liten og ikke filtrert på noen måte, kan man sammenligne den med solen. Solen er liten (fordi den er langt borte) og den lyser sterkt i forhold til sin relative størrelse. Dette gir oss et skarpt lys med klart avtegnede skygger. Det er det man får med LED som ikke er filtert, og det er det man også får med små halogenbrennere, en lyskilde som av de fleste oppfattes som behagelig og «varm».

Hvis LED oppfattes som «hardt», må det være pga dette:

  • de første LED-diodene som kom var lyssvake og de var dermed aldri avblendet. Man så rett inn i «sinte» dioder og det var hverken pent eller behagelig.
  • mange LED-lamper er fremdeles mangelfullt avblendet.
  • LED-lampene brukes feil, altså brukes til oppgaver de ikke passer til.
  • LED har ikke så god fargegjengivelse som halogen. Det betyr ikke at de ikke skal brukes, men de gjengir ikke alle farger like godt.

LED kan gi både varmt og kaldt lys, men det varme LED-lyset vil aldri bli helt som halogen. Husk bare at forskjellige produsenter av både innendørs- og utendørsbelysning har forskjellig standard. Er du uheldig, kan du se forskjell i lysets kvalitet fra en produsent til en annen. Bruker du LED til utendørsbelysning, kan det være du skal holde deg til en produsent eller i det minste ikke mikse de forskjellige LED-produktene altfor mye.

Fordeler med LED til utendørsbelysning

Til tross for noe gal bruk og enkelte mindre problemer, er det mange gode grunner til å bruke LED utendørs:

  • LED bruker svært lite strøm og kobles den på et tidsur varer den evig.
  • LED tåler norske temperaturer svært godt og passer derfor til utendørsbelysing.
  • LED tåler vibrasjon svært godt.
  • På grunn av den lange brenntiden slipper du å tenke på pæreskift.
  • Den noe dårligere fargegjengivelsen gjør ikke noe når det er til utendørsbelysning.
  • Det lave strømforbruket gjør at man med bedre miljø-samvittighet kan bruke utendørsbelysning der det ellers ville være «i meste laget» energimessig.

 

En ulempe som kan nevnes, er at mange LED-armaturer i dag kommer med hel-integrerte dioder – det vil si at når de en dag om lenge ikke lyser tilfredsstillende, så må hele armaturen byttes. Enkelte leverandører tilbyr både innendørs- og utendørsbelysning med utskiftbare dioder – en stor fordel.

 

Alternativ belysning utendørs

Andre aktuelle lyskilder til utendørs belysning til hus og hage er kompaktlysrør og lysrør.

Vanlige lyspærer med skrusokkel, de som nå kun kommer med en liten halogenbrenner inni selve kolben, er nå helt uinteressante å bruke ute. De er for dyre i bruk, tåler ikke vibrasjon (en dør som smeller f.eks) og de små skiftes altfor ofte. Har du utelamper med skrusokkel E27 eller E14, så sett heller en sparepære i. OPPDATERING 2016: Bruk LED Retrofit!

Sparepærer og andre lysrør-typer er aktuelle å bruke utendørs, men brenntiden kan bli svært redusert av kulde. LED derimot, tåler som sagt kulde svært godt. (LED tåler ikke varme i stor grad, men i Norge er det jo ikke så varmt som regel – så dette pleier ikke å være et problem.)

Metallhalogen er en lyskilde som brukes en del til offentlig belysning utendørs. Det er den som skrur seg sagte på om ettermiddagene, hvor lyset er grønt først og så blir det langsomt hvitt. Metallhalogen er en fin lyskilde, men den er ikke så aktuell i private sammenhenger. Velg heller LED utendørs!

Trenger du hjelp til belysning av ditt uterom?

 

 

Share on FacebookShare on LinkedInPin on PinterestTweet about this on TwitterEmail this to someone