Lær om belysning del 3: Hardt lys og mykt lys

Helst bør du ha en blanding av hardt lys og mykt lys

Ja, vi snakker ofte om hardt lys eller mykt lys – men hva betyr disse betegnelsene egentlig?

Strengt tatt finnes det ikke klare og korrekte definisjoner på dette – men jeg skal i denne bloggposten forklare hva man som regel legger i disse begrepene:

Et hardt lys  gir skygger med skarpt definerte kanter. Et mykt lys gir skygger med mer utydelige overganger mellom lys og skygge.

På en solrik dag er altså lyset hardt. Solen gir jo sylskarpe skygger.  På en overskyet dag er lyset mykt; da hender det til og med at vi nesten ikke ser skygger i det hele tatt.

Hvis været er overskyet og det liksom er grått i grått overalt, kan det være fristende å si at lyset er hardt, ettersom alt er så grått og trist. Men lyset er silkemykt; kanskje sier vi «hardt» fordi vi rett og slett ikke liker det gråaktige, myke lyset som i tillegg kanskje er litt for svakt.

Hardt lys

Vi bruker hardt lys når vi lager en spottbelysning. downlights som ikke er avblendet gir hardt lys, akkurat som solen. Andre lyskilder som gir hardt lys, er klare lyspærer – de vanlige som nå ikke lenger finnes i matt.

Glødetråden i en slik pære er så liten i forhold til omgivelsene den lyser på, at den danner harde skygger, akkurat slik solen gjør. Solen er kjempestor selvfølgelig, men den er så langt unna Jorden at den blir en «liten» lyskilde i forhold til våre omgivelser  – og skyggene blir dermed skarpe.

For å oppnå et hardt lys, må vi i praksis bruke direkte lys – det nytter ikke med reflektorer og indirekte belysning. Et eksempel på hardt lys som de fleste har erfaring med, er «fremover-blitz». Ditt mobilkamera kan blitze rett fremover når du tar bilde, og skyggene som dannes blir sylskarpe.

I det gamle Hollywood ble skuespillerinnene ofte lyssatt mykt for å gjøre dem maksimalt vakre. Marlene Dietrich var et unntak, strengt tatt fordi hun må ha hatt en meget pen og regelmessig hodeskalle:) – hun hadde et ansikt som tok lyset godt. Litt mørkeromsarbeid er nok gjort på bildet nedenunder, men av skyggen under nesen hennes ser man at lyssettingen var hard.

MARLENE DIETRICH hardt lys

MARLENE DIETRICH

 

Mykt lys

Mykt lys kan vi skape på flere måter. Hvis vi har en downlight f.eks, kan vi sette et opalt glass foran (opalt = frostet). Lyset blir da dispergert, altså spredd, til alle kanter.

Spredningen fører til at den enkelte lysstråle ikke lenger er parallell med de andre lysstrålene og skyggene blir uklare. Disse uklare skyggene fører til at et aldrende ansikt fremstår som mindre markert; rynker blir så å si fylt igjen  med lys og med litt flaks ser man bedre ut enn i en hard belysning.

Spredning kan du altså få ved hjelp av et opalt (frostet) filter. Du kan også oppnå spredning ved refleksjon.

Når solen slår inn i en hvit husvegg, reflekteres sollyset og kastes tilbake – la oss si til din sittebenk.

Hadde husveggen din vært glatt som et speil, ville det reflekterte lyset vært like sylskarpt som det innfallende sollyset ettersom refleksjonen da ville være perfekt. Men husvegger har sine skavanker, og når det innfallende lyset blir reflektert, vil det sprette litt i alle retninger – i hvert fall til en viss grad – og du får spredning nok en gang. Reflektert lys er nesten alltid mykt.

Hvis du har et foto-apparat som lar seg styre blitzen i taket når du tar bilde, blir blitzen din mindre hard enn ellers. Blitzen treffer den hvite himlingen din, og blir reflektert ned på motivet. Ettersom himlingen din ikke er et speil (det må vi nesten regne med at den ikke er:)), spretter lyset til dels i alle retninger når det reflekteres og rynker i trøtte ansikter syns muligens mindre…

 

Bør jeg ha hardt lys eller mykt lys hjemme hos meg?

Jeg tenker du bør ha begge deler. De fleste har begge deler også, i hvert fall til en viss grad.

Har du utelukkende spotter/downlights i et rom, har du kun hardt lys i utgangspunktet. Hvis spottene dine er rettet mot hvite vegger, vil lyset bli reflektert og kastet ut i rommet – og dette reflekterte lyset er mykere enn spottlyset. Hardt lys lager høylys – slik som når solen avtegner et vindu i lys på gulvet ditt, men du får også dunkle hjørner. Dunkle hjørner gir deg igjen kontrast – noe som kan være veldig bra. Men – du kan også faktisk ende opp med følelsen av at det mangler lys hos deg, selv om du har svært lyse felt her og der.

Hvis du utelukkende har taklamper med opalt glass i et rom, har du kun mykt lys. Du unngår de mørke krokene du kanskje hadde fått med hardt lys. Men nå har du i stedet fått en gråværsdag inne hos deg. Alt er jo likt. Nesten ingen skygger og i hvert fall ingen høylys. Ingen følelse av sol eller det som solen bringer med seg av punch og energi. Med et mykt lys som du har nå, skal interiøret ditt alene stå for all estetikken uten drahjelp fra belysningen, akkurat som høstlyngen i tåkeheimen. Det kan bli fint, men det er ikke sikkert.

 

Ja takk, begge deler!

Med en kombinasjon av hardt og mykt lys kan du kontrollere kontrasten i ditt rom. Det harde lyset gir deg de kraftige solglimtene du trenger for å trives, altså kontrast. Det myke lyset gir deg nivå – det fyller inn mørke kroker. I praksis betyr dette at du kanskje ikke skal ha kun downlights hjemme hos deg – men heller ikke kun de klassiske «taklampene» i hvitt glass – det som lyser litt i alle retninger.

Man snakker også ofte om kaldt og varmt lys – og disse begrepene blandes vilt og uhemmet med hardt og mykt lys 🙂 – neste post handler nettopp om kaldt og varmt lys – og Kelvin, noe som har blitt superaktuelt med inntoget av LED.

 

 

Recommended Posts

Leave a Comment

0

Start typing and press Enter to search

over 6000 KELVIN gir kjølig