Lær om belysning del 2: Nivå og effekt
Øyet trenger nesten ikke noe lys i det hele tatt for å se – altså for å skjelne noe i mørket. Iris er da vidåpen.
Blikket tiltrekkes av lys og bevegelse. Så fort du tenner en fyrstikk i mørket utenfor hytta di, vil alle tilstedeværende se på den såfremt de ikke gjør en innsats for å unngå det. Når du tenner en fyrstikk utgjør den et tydelig høylys og iris lukker seg, ellers ville du blitt blendet av flammen. Når iris lukkes fremstår fyrstikken som passe lys, men omgivelsene blir beksvarte. Du har på en måte tatt på deg solbriller. Det som var nokså dunkelt er nå helt svart. Detaljene du skimtet i det dunkle er nå borte – bakgrunnen eller miljøet er borte.
Vi kan godt kalle dette mørket rundt deg for «nivå». Før du tente fyrstikken, skimtet du detaljer. Disse detaljene utgjør en setting eller et miljø selv om de i dette tilfellet var på kanten til å bli borte i mørket. Hvis en sky drev vekk fra månen for eksempel, ville dette nivået heve seg akkurat så mye at du kunne se fjell og vidder i nattemørket. Når skyen driver vekk, dimmer du på sett og vis lyset opp; du får mer av det du allerede har.
I et bygg kan du sammenligne dette månelyset eller nivået med en grunnbelysning. Det kan være så enkelt som en taklampe på kjøkkenet. Selv om du har en taklampe, bør du ha benkebelysning – det er mange gode grunner til det – det kan jo være at du får lyset fra taklampen i ryggen når du står og vasker opp for eksempel.
Du har altså to lyskilder på kjøkkenet. Taklampen er nivået og benkebelysningen kan vi kalle effekten – og den er på en måte fyrstikken fra eksemplet over. Du kan bruke et nivå alene eller en effekt alene, men det er greit å være bevisst på hvilke valg du tar.
Her for eksempel har du et bilde med bare effekt, intet nivå:
Hvit hest på mørk bakgrunn
Hadde du hatt et nivå i tillegg, hadde du sett omgivelsene til hesten. Dette hadde kanskje endret oppmerksomheten til tilskueren, og det kan du jo like eller ikke like for dette bildet. En artig ting å tenke på er hvis omgivelsene er lite attraktive. Da kan det være en ide å lyssette hesten og glemme hele nivået.
I forrige innlegg snakket jeg om kontrast og at lys er additivt. Benkebelysningen og taklampen din vil addere seg, og her kommer det viktige: Blir den ene lyskilden mye sterkere enn den andre, overdøver den sterkeste lyskilden den svakeste. Det vil si at hvis du har et veldig sterkt lys i taket, så vil ikke benkebelysningen din synes en gang.
Dette er i bunn og grunn enkle prinsipper som alle kjenner. Men når du planlegger belysning, kan det være at du glemmer dette.
Hvis du monterer belysning «overalt», vil de forskjellige lyseffektene slå hverandre ihjel. Du vil også få mindre kontrast – altså mest lys og lite mangel på lys. Du vil imidlertid få «mye lys» og det kan ha sine fordeler, men det blir ikke nødvendigvis pent.
La oss ta et nytt eksempel: Du henger et bilde på veggen og ønsker at det skal fremheves med lys. Hvis stuen din er veldig godt opplyst, altså har et høyt belysningsnivå, så må bildebelysningen din være svært kraftig. Hvis nivået kommer fra solen for eksempel, vil det i praksis være umulig å plassere en spott til bildebelysning som får gjort noe særlig utav seg når solen står inn vinduet.
Vi kan også gå den andre veien – hva gjør vi hvis nivået er veldig svakt?
Er nivået veldig svakt og du skal belyse et bilde på veggen, så finn en spott som kan gi en riktig svak effekt – bare noe sterkere enn nivået. Det viktigste er at den står i forhold til nivået i rommet ditt. Øyet er tilpasningsdyktig – i hvert fall når man er ung – og kanskje kan det være riktig i ditt tilfelle at det ikke er så lyst.
Du skal riktignok huske på en ting: Dynamikk.
Du kan ha en kjeller som i seg selv er godt opplyst. Nivået er helt ok. Men – hvis du kommer løpende ned i kjelleren på en nydelig sommerdag, kommer du ned i kjelleren med en iris om forventer seg svært mye lys. Din kjeller vil da virke dunkel helt til øyet har tilpasset seg.
Hvis du bare har boder i kjelleren, er det kanskje upraktisk å måtte vente til øyet har omstilt seg før du ser noe, men har du boligareal i kjelleren, vil arealet ditt i tillegg fremstå som litt trist og mørkt. Dette er en god grunn til å holde nivået høyt i kjeller og andre dunkle oppholdsrom hvor det tross alt er en del trafikk.
Jeg kaller dette dynamikk, og mener med dette hvordan lyset i tilliggende rom fungerer over tid – altså hvordan det føles når man beveger seg fra rom til rom.
Arkitektonisk lys bygger volum med nivå og effekt. Disse to elementene må balanseres i forhold til hverandre.
Vi har nå diskutert kontrast, nivå og effekt i denne artikkelserien. Det neste innlegget skal handle om hardt og mykt lys – det kan du lese om her!
