Hva er godt lys?

Godt lys er for bygg og uteplasser det åndedrettet er for levende vesener. Øyet tiltrekkes automatisk av lys, ikke av mørke.  Men hva er egentlig godt lys og hvordan skal du gå frem for å få det?

Lys tiltrekker øyet, mørke gjør det ikke. Slik sett kan vi sette implikasjonspil mellom «lys» og «oppmerksomhet». Lys fører til oppmersomhet. Mørke gjør det ikke.

Godt lys handler både om kvantitet og kvalitet. Du må ha en viss mengde lys for å være fornøyd, men så fort du har et minimumsnivå er det uhyre viktig at det lyset også har en kvalitet som passer til formålet. Det kan være vanskelig å begripe dette, men om vi ikke har et bevisst forhold til lys, så har vi et ubevisst.

Uten å dra diskusjonen over i det religiøse, bruker flere av de store verdensreligionene lyset som symbol på det guddommelige. Hva er mennesket uten lys?

I Norge er vi egentlig veldig klar over hvor viktig godt lys er, for vi elsker store, vestvendte vinduer. Vi elsker solen som kommer inn. Vi bygger terrasser så høyt oppe vi kan og sager ned naboens grantrær i nattens mulm og mørke. På mørke vinterkvelder dimmer vi lyset og tenner stearinlys. På hjemmefronten vet vi at lys er viktig.

Det er derimot dårligere lysforhold ellers i samfunnet. Institusjoner, offentlige kontorer og skoler er tildels redselsfullt lyssatt. Mange blir slitne på jobben og det er ikke utenkelig at dårlig lys er en del av problemet. Med dårlig lys menes ikke for lite lys, det menes lite hensiktsmessig lys.

I dette innlegget skal si nærmere på hvilke faktorer som kan gjøre et lys «godt».  Vi kommer til å skille mellom fire forskjellige perspektiv på lys, og disse perspektivene er lånt fra den anerkjente danske lysdesigneren Iben Winther Orton. Det kan være denne oppdelingen fremstår som for analytisk for mange, men ved å identifisere hvilken/hvilke av disse perspektivene som er viktigst for deg, blir det også lettere for deg å planlegge lys til eget bygg.

Denne belysningen er et godt eksempel på «godt å se i», hvor funksjon er viktigst.

Et lys til å se i

Dette perspektivet på lys fokuserer på din visuelle opplevelse av omverdenen. Ser du uhindret det du ønsker å se? Ser du det godt og ser du det fort?

Hvis du bruker briller, er du godt kjent med den gode følelsen av å ta på brillene. Alt rundt deg blir behagelig klart og definert. Brillene gjør deg mer effektiv og avslappet på en gang. Dette ligner på hva «et godt lys å se i», kan gjøre for deg.

Det er selvsagt at vi i det daglige alltid bør ha muligheten til å se bra. Likevel er det enkelte steder hvor det er enda viktigere enn andre: Veier, parkeringsplasser og alt som har med bilkjøring å gjøre. Videre er god synskomfort spesielt viktig på arbeidsplasser hvor presisjonsarbeid gjøres: Verksteder, operasjonssaler, undersøkelsesrom på sykehus.

Viktige faktorer for god synskomfort er:

• Adekvat lux-nivå: Lux-nivået sier noe om hvor mye lys det er i et rom eller på en flate. En 60-åring trenger fem ganger mer lys enn en 20-åring.

• God kontrast:En god kontrast mellom lyse og mørke flater er viktig for god synskomfort. Lav kontrast kan bli som en overskyet dag på vinterfjellet; alt flyter i ett og det er vanskelig å orientere seg.

• Lav blending: Blending er ekstremt sjenerende. Et lys blender når det er for sterkt for øyet i forhold til det lysnivået øyet har justert seg til. Et godt eksempel på blending kan være når du har kjørt lenge i en tunnel og kommer ut i solen igjen. Et annet eksempel er kort og godt at du har en litt skarp lyskilde i synsfeltet mens du sitter og jobber. Denne typen blending kan være langt mer slitsom enn du skulle tro.

• God fargegjengivelse: Forskjellige typer belysning har forskjellig fargegjengivelse. Syns du at du ser grå ut i ansiktet i vanlig lysrør-belysning? Du er ikke grå, det er lampene som ikke gir det lyset som er nødvendig for å få frem hudtonene dine.

• Evne til å lede oppmerksomhet: For at et lys skal være «godt å se i», trenger det å være designet slik at vi skjønner rommet rundt oss og hvordan vi skal bevege oss i det. Et godt eksempel er vei- og tunnelbelysning. Vi vil se svingen før vi er midt i den.

• Et godt lys å se i, fordrer riktig lys på riktig sted til riktig tid: Du skal altså ha riktig lux-nivå med god fargegjengivelse, lav blending og behagelig kontrast på riktig sted når du trenger det.

Mørke omgivelser og høy fart – her er det godt at lyset viser vei!

Et lys til å være i

Lys og mørke påvirker deg emosjonelt. Et godt eksempel er når nattklubben stenger og setter på flomlyset. Det er ikke det samme som når det er halvmørkt!

Fantastisk sommerkveld på hytte ved sjøen. Dette er et godt lys å være i! Hytta er lyssatt av Concept Design.

Et godt «lys å være i», trenger ikke å være et godt lys å se i. Den typiske peiskos-stemningen på hytta uten elektrisitet er veldig dunkel, og samtidig er det helt sikkert at det er et veldig godt lys (og mørke) å være i.

Siden tusenårskiftet har det vært gjort mye forskning på lysets påvirkning på menneskets psyke og fysiologi og et nytt begrep har vokst frem: Menneskesentrert belysning,  og det er nå bevist at god belysning kan være helsefremmende. Dette krever mer enn god plassering av gode armaturer, men selv uten å gå vitenskapelig til verks, kan godt lys gjøre mye:

• Godt lys kan gi deg energi – f.eks kan et høyt lux-nivå vekke deg opp.

• Godt lys kan virke roende – dette er noe av det human centric lighting kan gjøre, men selv på enklere vis kan lys virke beroligende.

• Godt lys kan lede oppmerksomhet til noe – et kraftig lys i mørkere omgivelser er umulig å ignorere.

• Godt lys kan lede oppmerksomhet fra noe – ved å lyssette noe i nærheten av noe du helst ikke vil se, bringes øyet vekk fra det du vil skjule og over på dette andre som du foretrekker å vise frem.

• Godt lys kan trekke til seg – et kraftig lys gjør oss nysgjerrige. Hva kan det være der borte?

• Godt lys kan skremme bort – et kraftig lys kan skremme bort uønskete personer som ikke ønsker å gjenkjennes eller oppdages.

• Godt lys kan advare og lede – lys kan advare om farer. Et enkelt eksempel er trafikklys.

Et lys til å bli sett i

Hvordan ønsker du/din bedrift/ditt offentlige rom å bli sett av andre? Vel, du ønsker i hvert fall ikke å «bli satt i et dårlig lys».

Selv om de fleste mennesker ikke har så veldig klare oppfatninger av hva som er riktig og godt lys til et formål, ser de fleste  i det minste når noe er veldig feil. Det er en grunn til at prangende lys-skilt ikke kan brukes på Røros for eksempel, og det er neppe noen som savner det heller.

På avstand er dette et «lys til å se på». Vi ser ikke egentlig hverken byggene eller omgivelsene – det er lyset selv om definerer det vi ser på.

Et lys som tilpasser seg omgivelsene

La oss gjøre et tanke-eksperiment: Se for deg et forretningslokale i et typisk sentrumsområde i en norsk by. Eieren ønsker å «sette bygget på kartet» med lys.  Hva kan gjøres?

Eieren må først se på omgivelsene. Hvis det er mye lys i dem, må hennes lokale også ha mye lys, hvis ikke blir det borte i visuell støy.

Hvis det er lite lys i omgivelsene, trengs det lite lys også til det aktuelle lokalet, for vår persepsjon tilpasser seg det generelle lysnivået.

Du trenger ikke å rope i et bibliotek. Du trenger heller ikke mye lys i ødemarken, for det er ingen konkurranse der.

Eieren må også tenke gjennom om hun ønsker at lokalene stilmessig skal skli inn i omgivelsene eller om de skal stikke seg ut.

To lokaler side om side – det ene med noe grell kaldhvit belysning – det andre med dust og varmt lys. Det er umulig for oss å la være å se på førstnevnte.

Så kommer spørsmålet om branding. Hvilken identitet har den aktuelle bedriften som skal holde til i lokalet? Hvilken bransje er det?

På denne fotoutstillingen i Paris var veggene svartmalte og lyset var fokusert på bildene. På den måten stod bildene frem som i et vakuum.

Godt lys for bedrifter er helt klart bransjeavhengig

Vi har visse forventninger til lys uten nødvendigvis å være klar over det. Hos tannlegen er det en kjølig og ren stemning. På en cafe er det varmt og lunt.

Hvis vi ser på bildet høyere opp av et myntvaskeri i Paris, så er det ingen tvil om at lyset «roper ut» at «her er jeg», og det er umulig å unngå å se vaskemaskinene. Vi skjønner umiddelbart hva dette er.

Det sterke, blåhvite lyset signaliserer renhet, noe som passer veldig godt med forretningsdriften. Men lyset har en annen klokkeklar funksjon her også: Det inviterer ikke til opphold. Lokalene er ikke hyggelige og folk er ment å fordufte så fort de kan.

Ubetjente forretningslokaler har godt av et kraftig og jevnt lys. I og med at det ikke er noen form for vakthold, bør brukerne av lokalet (og overvåkningskameraene) ha god oversikt over hva som pågår.

Godt lys for bedrifter kommuniserer bedriftenes verdier

Lys kan ikke kommunisere alle typer verdier, men lys kan sette en stemning som helt klart underbygger en bedrifts verdier. I tillegg kan skilt og media-arkitektur kommunisere mer i detalj. Dette har kommet med ledlyset.

La oss si at eieren av et senter for testing av kjønnsykdommer ønsker å kommunisere verdien «vi er alle i samme båt» til omgivelsene. Et varmt og trivelig lys er da helt på sin plass. Ved å gjøre et lokale som normalt ville være fryktinngytende til nettopp et trivelig sted å være, kommuniserer bedriften at «dette skal gå bra». Svært ofte ser vi akkurat det motsatte. Hvor mange forferdelig triste venterom har du ikke sittet på? Hvis du gruer deg til en rotfylling for eksempel, er det ikke deilig om du helt fra inngangsdøren blir møtt av noe vennlig?

Dus belysning hos denne frisøren inviterer oss inn, så å si. Isolert sett er dette et godt lyskonsept, men hvis lokalet ligger i et miljø med mer prangende belysning, kan det drukne i visuell støy.

Et lys til å se på

Lys er visuell musikk og påvirker oss emosjonelt. Lys har en enorm tiltrekningskraft på mennesker og selv om vi kan synes at en kraftig lyseffekt kan være kitsch, så er det vanskelig å mislike det helt.

Fra det daglige lysshowet i Gardens by the Bay i Singapore. De store, soppformete tårnene utgjør et underlig skue, ikke minst når de er opplyst! Det er likevel vanskelig ikke å bli fascinert, og til syvende og sist misliker man det ikke, selv om det kanskje kan kalles grelt.

Vi er skrudd sammen slik at vi ser mot luminans i synsfeltet. Vi kan ikke strengt tatt velge å ignorere det som er mest opplyst eller mer korrekt mest luminant i omgivelsene våre.

Lyssetting kan være så påfallende at vi glemmer hva lyset faktisk opplyser. Arkitektonisk belysning skal som regel fremheve et bygg/et sted/et rom og man ønsker dermed at lyset i seg selv ikke skal ta alt for mye av oppmerksomheten.

Dette urbane landskapet blir iscenesatt av lyset i så stor grad at vi må kunne si at lyset spiller hovedrollen.

Eksempler på «et lys til å se på» kan være:

• Fyrverkeri
• Skjermer og lysende skilt
• Prangende belysning av monumenter og fasader, f.eks lys i svært kraftige RGB-farger slik at vi glemmer bygget, men husker lyset
• Soloppgang og -nedgang
• Scenografisk belysning på konserter, på teatre og i operaen
• Alt som kan kalles for «lysshow»

Et godt lys er gjerne en kombinasjon av perspektivene vi hittil har nevnt

For at du skal få et godt lys til ditt prosjekt, bør du høyst sannsynlig kombinere noen av perspektivene nevnt ovenfor.

Tenk deg at du driver en pizza-restaurant og har plassert pizza-kokkene i lokalet slik at de synes godt. Da vil et godt lys være en kombinasjon av «et godt lys å se i» og «et godt lys å være i» for kokkene, mens i forhold publikum vil det være «et godt lys å bli sett i».

Man må altså sette lyset slik at kokkene ser godt og føler seg komfortable, og dette lyset må se bra ut for publikum også. Fordi lyset skal fungere for to forskjellige brukergrupper som oppholder seg på hver sin side av disken, må lyset fungere godt sett fra flere ståsteder i lokalet. Dette er mer krevende enn om kokkene stod på kjøkkenet. Da ville det holde at lyset skulle være godt å se i og å være i for dem.

Når du setter lys innendørs hjemme hos deg selv, bryr de færreste seg om dette lyset ser bra ut utenfra, altså det lyset som slipper ut gjennom vinduene. Fasadebelysningen derimot, skal både være god å se i, å være i, og bli sett i.

Når du nå kanskje skal i gang med å sette et godt lys til ditt hjem, til ditt kontor, din uteplass eller ditt hotell, er det nyttig å bruke tilnærmingen vi har gjennomgått i dette innlegget. Du vil kanskje se at det kan være krevende å konkretisere disse prinsippene. Det er likevel nyttig å tenke gjennom hva lyset du trenger faktisk skal gjøre for deg, og hvis dette er gjennomtenkt, er det lettere å snakke med en lysdesigner om hva du ønsker å oppnå.

Her kan du lese en guide til lysplanlegging for huseiere og her kan du finne kontaktinfo til oss, for vi driver jo med akkurat belysningsplaner!