Husbyggerens guide til lysplanlegging

De fleste som er uerfarne med lys, syns lyssetting er vanskelig. Her får du en trinn-for-trinn-guide i hvordan du skal tenke når du planlegger lys til egen bolig!

 

1.Tenk på lysplanlegging tidlig i byggeprosessen!

Lampene dine blir montert sent i byggeprosessen, men prosjektering og ikke minst prising av installasjonen kommer tidlig, ofte så tidlig at man knapt får tenkt seg om før viktige beslutninger må tas. Tenk på lysplanlegging tidlig! Jo før, jo enklere og rimeligere kommer det til å bli.

2. Skaff deg en god plantegning

Det skjer ofte endringer under en byggeprosess, og tegningene er ikke alltid oppdatert. Hvis du ønsker deg et sømløst samarbeid med elektriker og entreprenør, sørg for at du har en tegning som faktisk viser hvordan det skal bli. Du trenger ikke en 3D-modell, men du trenger en god, gammeldags plantegning som basis for lysplanleggingen du skal igangsette! Hvis det dreier seg om et hus eller endringer som skal gjøres på et hus, trenger du også fasadetegninger. Det aller beste er om du kan få tegningene i dwg-format. Da kan du lett få forskjellige eksterne aktører til å legge til elementer i plantegningen din, slik som ventilasjon og lyssetting. Mange husprodusenter gir ikke fra seg tegninger i dwg-format, kun i pdf. Det går an å bruke dette som underlag for lysplaner m.m. også, men det blir mindre presist. Hvis du får tak i en dwg – pass på at det er riktig versjon, det vil si den siste versjonen av møbleringsplanen din – ikke den nestsiste!

3. Skaff deg en god møbleringsplan

Denne her kan være litt vrien å få til på et tidlig tidspunkt i prosessen. Likevel – jo mer du vet om hvordan du skal møblere, jo bedre tilpasset lys kan du få. Som et minimum må du vite hvor du skal ha spisebord og sofakrok. Når du skal lage møbleringsplan, finnes det heldigvis gode gratis verktøy, slik som Roomsketcher.

4. Sett deg inn i konstruksjonsmetodene brukt til huset ditt

Hus bygges på forskjellig vis, men i Norge bygger vi som regel hus i tre, med innertak med trebjelkelag, lekter på tvers og gips skrudd i disse. Til blokkbebyggelse er det betongtak mellom etasjene. Disse konstruksjonsmetodene (og det finnes flere også) gir forskjellige muligheter til plassering av belysning.

Byggforsk har masse informasjon om montering av downlights som du kan lese her hvis du logger inn.

5. Tenk gjennom dine belysningsbehov

Har du og dine spesielle behov med tanke på belysning? Er dere unge, eldre, eller kanskje unge som har tenkt til å bli gamle i huset du bygger? Etterhvert som du eldes, trenger du mer lys og du blir lettere plaget av blending. Hvis du har småbarn, vil du kanskje ha nattlys i trappen og spinkle stålamper er kanskje ikke tingen.

Er du plaget av vintermørket? Da kan du vurdere Tunable White.

Skal det ligne mest mulig på halogenbelysning? Da kan Dim to Warm være bra.

6. Tenk gjennom hvilke aktiviteter som vil foregå i de forskjellige rommene

Det er innlysende at du skal lage mat på kjøkkenet og se på TV i TV-stuen. Likevel ønsker vi ofte å bruke rom til flere formål, og du skal kanskje ha en TV-skjerm flere steder enn i TV-stuen.

Hvis du (som mange) skal ha sofakrok og TV i stuen, vil dette påvirke lyset.

Selv om mange av oss bor i boliger hvor lyset ikke er særlig tilpasset aktivitetene som pågår i de forskjellige rommene, er det slik at godt lys er som nye, godt tilpassede briller – det er utrolig deilig og man ser seg ikke tilbake – hverken mot den mørke stua eller de ripete brilleglassene.

7. Ikke bry deg om dagslyset!

Dette høres feil ut for mange. Man bryr seg ekstremt om dagslys når man bygger bolig. Når det gjelder lysplanlegging til bolig, skal man imidlertid glemme at «det er et stort vindu på kjøkkenet», for du lyssetter også for de mørke, triste novemberdagene når det nesten ikke er en lux utenfor huset ditt. Du skal planlegge en belysning som fungerer hundre prosent når det er stummende mørkt ute.

8. Vurder Smarthus og hvilken type lysstyring du bør gå for

Mange ønsker seg Smarthus og hvis du er blant dem, er spørsmålet om Smarthus eller ei kanskje kommet opp lenge før du begynte å tenke på lys.

«Alle» dimmer lysene sine nå. Du kan grunnleggende gå for følgende typer lysstyring:

• «God, gammeldags» dimming hvor du legger opp forskjellige kurser som så dimmes separat med en dimmer på veggen. Dette brukes nå mindre og mindre, men er forsåvidt helt kurant hvis du vil gjøre det enkelt.
• DALI-dimming: DALI brukes gjerne sammen med system slik som KNX. DALI står for Digital Adressable Lighting Interface. Hver armatur får sin egen IP-adresse og kan styres individuelt. DALI koster litt ekstra i installasjon, men er driftssikkert og gjennomtestet. Du vil til mange typer armaturer trenge spesielle DALI-drivere – derfor bør du på et tidlig tidspunkt vite om DALI er aktuelt.
•  
• Trådløse systemer: Disse systemene er ofte rimeligere i installasjon med tanke på rørtrekking og hva slags kabel man legger i rørene. I stedet trenger du ofte en del trådløse sendere og reléer som koster litt.  Trådløse systemer er lettere å installere i etterkant av byggeprosessen og kan grovt sett deles opp i tre kategorier:
  • Radio-frekvens
  • WIFI-baserte systemer
  • Bluetooth-baserte systemer, slik som Casambi.

Hvis du går for en Smarthus-løsning, skal du sikkert styre oppvarmingen av huset ditt også – da bør du sjekke om du kan få støtte fra Enova!

 

9. Følg med når det gjelder skjult eller åpent strømanlegg

Det er strengt tatt ikke nødvendig å spørre seg selv om man ønsker skjult eller åpent strømanlegg, for alle vil ha skjult. Men utbyggere vet ikke hvor du vil ha lampene dine, og legger stikk-kontakter høyt opp på veggen i nærheten av der de tenker du kanskje kommer til å ønske en pendel (hengelampe) for eksempel. Omtrent alle huseiere hadde foretrukket at det var lagt skjult strøm ut i himlingen til det stedet hvor de for eksempel vil ha spisebordet sitt.

Hvis du bygger ditt eget hus, bør du kunne få lagt skjult strøm i taket til pendler, men hvis du har kjøpt deg inn i et større byggeprosjekt, vil du ofte måtte insistere og i hvert fall betale ekstra hvis du ønsker å unngå stikk-kontaktene oppe ved taket. Her bør du tidlig på banen, for entreprenøren kommer til å ta seg betalt for å legge skjult strøm i taket, og jo tidligere, jo bedre kort har du på hånden. 

10. Husk å ta lampene med i budsjettet

Hvor mye penger skal du avsette til belysning? Som regel ligger belysningen som en post i elektroentreprisen, som for et gjennomsnittlig hus kanskje ligger på rundt 400 000kr. Installatøren har da gjerne lagt inn levering og montering av 25-30 downlights + en del plafonder.

Ofte ligger det for få lyspunkter inne i elektroentreprisen og det ligger sjeldent eller aldri inne montering av dekorativ belysning.

Det er smart å forholde seg til budsjett med en gang i lysplanleggingen. Det er også vanskelig. Nesten ingen av våre kunder kan si noe særlig om budsjettet sitt når de kommer til oss for å få laget belysningsplaner. Regningen vil uansett komme en dag, og det er lurt å vite tidlig i prosessen om man vil velge en basic downlights-løsning for huset eller en mer avansert løsning med for eksempel innfelte LED-profiler.

Vi tar en pust i bakken og oppsummerer:

• Du har nå en bra plantegning i 2D med tilhørende møbleringsplan.
• Du har funnet ut av om du og dine har spesielle behov eller forventninger til belysningen.
• Du vet hvor du skal ha TV og hvilke aktiviteter du ser for deg i de forskjellige rommene. 
• Du ofrer ikke innslipp av dagslys altfor mange tanker.
• Du vet (eller har en idé) om du skal ha Smarthus eller styringssystemer.
• Du er mentalt klar til å nedkjempe utbyggere som vil plassere altfor mange stikk-kontakter øverst på veggen.
• Du har tatt stilling til en kostnadsramme for lampene dine.
• Du vet det ikke ennå, men du er klar til å lese neste innlegg i denne artikkel-serien: Husbyggerens 10-trinns guide til lysplanlegging, DEL 2!

Husbyggerens guide til lysplanlegging – del 2

I første del av denne guiden gikk vi gjennom de mest grunnleggende tingene du må ha på plass før du kan begynne å plassere lamper i din fremtidige bolig. Vi er nå ferdig med the basics, og går videre med selve lysplanleggingen!

Du vet nå hvilke ønsker du har for belysningen din. Nå gjenstår det å  «få det til» – og det kan du ved å følge denne fremgangsmåten:

1.Ta frem plantegninger og fasadetegninger

Mens du planlegger, må du markere i tegningene hvor de forskjellige lyspunktene dine skal. Du kan bruke  vanlige skjemasymboler til dette eller du lager dine egne symboler. Det viktigste er at det er forståelig.

2. Sørg for at du har god oversikt over planløsningen din

…og det har du nok, hvis det er ditt eget hus du skal lyssette. Hvis du ikke har full kontroll, bruk tid på å visualisere huset rom for rom. Ofte kan trapper, nivåforskjeller og skråtak gjøre det vanskelig å se for seg alle detaljer, men jo mer du vet, jo bedre.

3. Ta stilling til farger og materialer i huset ditt

Farger og lys er to sider av samme sak. Med et hvitt interiør trenger du ikke så mye lys. Med et sort interiør vil du trenge desto mer, men først og fremst vil samme belysning fremstå helt forskjellig ettersom om du maler rommene dine lyse eller mørke. Lyse vegger gir mye refleksjon, mens mørke vegger gir lite. Det betyr at enkelte lyseffekter blir tydeligere i et mørkt rom enn i et lyst, for eksempel et spottlys på en skulptur, i og med at alt rundt skulpturen «forsvinner» i et mørkt rom. Samtidig vil et effektlys på en sort vegg nesten ikke synes, for veggen reflektere så lite lys. Det er altså lite effektivt å sette en RGB-effekt på en mørk vegg. Hvis du skal ha glede av alle fargenyansene, må du sette en slik effekt på en lys flate.

Vær også klar over at en vegg i en varm farge vil farge lyset og gi en varm stemning, men en vegg i en kald farge vil gjøre det motsatte. Likevel, vær ikke redd for blå vegger, selv om blå gjerne regnes som en kald farge. Det blir ikke i praksis kaldt i huset av blå vegger.

Det viktigste med tanke på farger og materialer i huset ditt er dette:

• Få oversikt over bruk av lyse og mørke farger i hjemmet ditt.
• Har du tenkt å bruke større flater med signalfarger, slik som gul, orange eller sterk lysegrønn, er det lurt å tenke på det nå.
• Hvis du vil bruke treverk i taket, slik som spilehimling eller panel, vil dette føre til at enkelte lamper passer bedre konstruksjonsmessig enn andre. Det er altså veldig lurt å bestemme hvilke tak du skal bruke treverk i.

4. Se etter akser i huset

Visuelle akser i boligen er viktige. Til dels er de viktige fordi du kan la belysningen flyte gjennom rommene – du får lampene til å danne linjer som følger landskapet, så å si. Vel så viktig er det å se etter akser fordi godt lys også viser frem byggets kvaliteter. Hvis du har en lang gjennomløpende akse i en etasje, er det flott å belyse endepunktene slik at blikket føres gjennom rommene og helt til enden.

Slik kan du finne visuelle akser selv mens huset kun eksisterer som plantegning: Se for deg at du går gjennom huset. Hvor langt inn i huset ser du når du kommer inn inngangsdøren og blir stående i entreen? Ser du en peis, et vindu eller en hagedør i det fjerne? Ser du videre ut at huset? Når du runder et hjørne i gangen, får du gjennom en døråpning et glimt av en vegg som passer til store bilder? Disse elementene (peisen, veggen eller treet i hagen du ser gjennom hagedøren) fortjener eget lys – det kan være en spott for eksempel.  Du trenger ikke plassere ut lyspunkter ved disse stedene på dette tidspunktet – det gjør du senere.

Når du har funnet noen slike akser og enkeltelementer du syns fortjener lys, legger du dem litt til side – de skal tas frem senere!

5. Ikke heng deg opp i konkrete lamper for tidlig

Du skal nå straks begynne å markere lyspunkter i plantegningen din, men ikke bry deg ennå med konkrete lamper. Det er lyset som teller foreløpig, og mange forskjellige lamper kan gi omtrent samme lys.

 

6. Lyssett alle konkrete funksjoner i huset

Alle skjønner at du må ha lys ved speilet på badet! Start med å plassere lampepunkter på alle innlysende (pardon the pun) steder. Mange steder vil det gi seg selv hvor lampepunktet skal sitte. Over en kjøkkenøy er det alltid i taket eller i hvert fall over øya på en eller annen måte, og lyset skal ned på benken, ikke opp i taket.

Andre typiske steder du garantert vil ha lys, er over spisebord, i sofakroken, ved arbeidsbord og ved sengen. Omtrent alle vil ha mye lys på badet.

Grunnen til at du skal legge inn lys på alle disse stedene, er at du mange steder vil se at du nesten ikke trenger mer enn disse «nødvendige» lyspunktene. På et lite toalett vil speilbelysning ofte holde. Du trenger ikke lys i taket i tillegg. Har du godt med lys på kjøkkenbenkene dine, kan du ofte droppe den ellers obligatoriske kjøkkenlampen midt i taket, og det hender også at det blir hyggeligere uten sistnevnte.

7. Lyssett endepunktene til aksene du fant tidligere i prosessen!

Har du en lang korridor som går gjennom leiligheten din? Eller har du flere stuer på rad som lar deg ane endeveggen til den siste stuen i det fjerne? Lyssett disse visuelle endepunktene! Det trekker blikket ditt innover i interiøret og skaper romfølelse.

 

8. Legg inn nivå!

Du har på sett og vis startet med effektlyset slik som du har gjort det nå. Du har plassert lys overalt hvor du vet at det er nyttig, og du har lagt inn lys i enden av alle akser du syns er interessante. Nå må du vurdere hvor det kort og godt er for mørkt! Hvis du har et stort kjøkken, holder det kanskje ikke med lys på benkene og på høyskap/overskap. Du må legge inn ekstra lys som hever hele nivået i kjøkkenet. Likeledes kan du ha mørke partier i store stuer, lange korridorer og så videre.

Hva er egentlig nivå? Les her!

Hvordan skal du heve nivået? Taklamper? Vegglamper? Flere spotter? Dette blir en vurderingssak som vi skal diskutere om et lite øyeblikk.

9. Ikke gi hver lyskilde altfor mange oppgaver

Det kan være fristende å vri en spot slik at den lyser langt avgårde på en fjerntliggende, mørk vegg. Dette blir sjeldent vellykket. Hvis du har plassert en skinne med spotter i en ende av et rom for å lyse opp der, er det sjeldent en god ide å prøve å få en av spottene til å gjøre noe helt annet.

Du får et bedre lys hvis du har flere lyskilder som hver har sin egen oppgave, dog innenfor visse begrensninger – altfor mange lyskilder blir heller ikke bra. Det blir helt klart en vurderingssak!

10. Pass på at du får lyskilder i forskjellige høyder i de viktigste rommene

Du har kommet såpass langt nå i prosessen, at du sikkert er opptatt av å få det både funksjonelt og stemningsfullt. For å skape hygge og liv i ditt interiør, kan du benytte deg av et enkelt knep: Pass på at du har lyskilder i forskjellige høyder i rommet. Det gir nettopp hygge og liv. Når du skal legge inn nivå slik som beskrevet i punkt 8 ovenfor, kan det være du skal gjøre det med noe annet enn downlights eller taklamper. Se om du kan få plassert noe på vegg. Kan du få til nedfelt opplys i gulvet? Det kan være fantastisk flott.

11. Ikke la alt lyset peke rett nedover

Hvis du bare har downlights og kanskje et par leselamper med nedlys, får du en slags visuell dusj  – alt lyser renner eller spruter ned på gulvet, og taket kan virke mørkt. Det kan da være fint å legge til noen taklamper som lyser litt ut i taket eller bruke vegglamper med opplys. Et opplyst tak føles høyere og rommet virker luftigere.

12. Velg teknisk belysning!

Nå kan du endelig begynne å velge armaturer og det lønner seg å starte med den tekniske belysningen – alt som er fastmontert, innfelt og så videre.

Til fastmontert belysning kan du velge mellom følgende hovedgrupper, hvorav mange kan gi det samme lyset selv om selve installasjonene ser forskjellige ut:

• Frittstående downlights, innfelte, utenpåliggende eller delvis innfelte.
• Strømskinner, utenpåliggende, innfelte  eller nedpendlet.
• ALU-profiler med Led-innsatser, utenpåliggende, innfelte eller nedpendlet.
• ALU-profiler for indirekte belysning, innfelt i overgangen mellom vegg og tak,  i et hjørne, over og under skap osv.
• Taklamper
• Vegglamper
• Nedfelt belysning – dette brukes sjeldent i privathjem, men med en nedfelt armatur i gulvet ditt blir du nabolagets ubestridte sjef!

 

13. Velg dekorativ belysning!

Når du skal velge dekorativ belysning, er det svært viktig å vurdere om denne belysningsen primært er til pynt eller om den faktisk har en funksjon – skal den fylle en praktisk funksjon? Altfor mye dekorativ belysning består av pene lampeskjermer som slipper ut bittelitt lys. Det er stor forskjell på en «god» dekorativ lampe og en som bare er middels i dette henseendet.

Fra et av våre prosjekter: Moderne lysekroner i eldre villa.

14. Lag styringsgrupper

Nå er all belysningen din på plass. Det er på tide å gruppere armaturene i hensiktmessige grupper. Dette kan du gjøre ved å sirkle inn gruppene på tegningene. Som et grunnprinsipp er det greit å adskille den tekniske belysningen fra den dekorative, og det er også lurt å dele den tekniske belysningen opp i mindre grupper.

15. Målsett tegningen

Nå er du nesten i havn med lysplanen. For at den skal bli realisert så tett opp til din intensjon som mulig, må du målsette alle lampepunkter. Hvis du tegner rett inn i en pdf, blir ikke målene dine helt nøyaktige. Du kan i så fall legge inn noen retningsgivende mål, og så kan du heller lage noen linjer som viser at tre lamper skal ligge på linje selv om du ikke nødvendigvis kan si nøyaktig hvor den linjen er. I en byggeprosess er det helt nødvendig for håndverkerne å holde fremdriften oppe, og halvgode tegninger er ofte årsaken til at resultatet ikke blir helt som ønsket. Gå den siste mila og legg inn alle de målene du har oversikt over.