Lysets betydning ved livets slutt
I Bibelen skaper Gud aller først himmelen og jorden, og så skaper han lyset. Etter dette er lyset en fast følgesvenn for Kirken. Lys brukes som symbol i kristendommen og i kristen kunst brukes lyset svært ofte som symbol på Gud.
Hvis man ser på eldre kirker som er fra en tid hvor budsjetter ikke betød så mye og kristendommens status var svært høy, finner man overhodet en eneste kirke hvor lys ikke har vært påtenkt?
Kirkerommene i våre institusjoner mangler sakrale kvaliteter
I tider da både vindusglass og stearinlys var dyre, må kirkenes store vinduer og tykke lys vært imponerende.
Før det elektriske lyset ble tatt i bruk, må det likevel ha vært mørkt i kirkene om kvelden etter vår tids standard, og i mange kirker har det vært jevnt over dunkelt om dagen. Selv i dag er det dunkelt i katedraler stort sett – men glassmaleriene lyser mot oss, nå som før. Når vi kommer utenifra og inn i det dunkle, tas vi inn i en annen sanseverden. Når vi går ut igjen, blendes vi og vi kjenner igjen overgangen fra det opphøyde til det hverdagslige.
Det er selvfølgelig langt mer enn lys som påvirker oss når vi går ut og inn av en katedral, men en interessant ting med kunstig lys er at noe av opplevelsen fra katedralen kan gjenskapes under langt mer beskjedne forhold og til en pris som selv en beskjeden menighet kan betale.
Hva er det som gjør inntrykk rent lysmessig når vi kommer inn i en katedral? Det er kontrasten mellom lys og mørke, og kontrasten mellom de sterke fargene i glassmaleriene og interiøret som ofte er grått eller hvitt – kontrasten mellom det briljante og det nedtonede.
Det finnes mange flotte moderne kirker, men det finnes sannelig en del som er mest nedtonet og lite briljante. Av de kirkerommene som i hvert fall jeg syns er minst vellykket, er institusjonskapellene. De brukes mest til gravferd, og på en institusjon som et sykehus eller en sykehjem ønsker man ikke å synliggjøre gravferdene for institusjonens brukere. Kapellene ligger derfor ofte i en kjeller, gjemt vekk blant vaskeri, storkjøkken og lager.
Kan man annet enn å hige etter noe opphøyet i selve kirkerommet, når settingen er så til de grader jordisk – for ikke å si underjordisk?
Kapellet på Majorstuen
Majorstutunet Bo- og behandlingssenter ligger midt i Oslo. Det ble bygget på åttitallet og i 2012 ble det bestemt at kapellet skulle friskes opp med nytt lys, nye farger samt en del nye tekstiler, møbler og andre ting.
Kapellet brukes mest til gravferd og ligger i sykehjemmet kjeller. Rommet har heller ingen spesielle kirkelige eller sakrale kvaliteter – og oppgaven ble med enkle midler å gjøre lokalet om til et kirkerom hvor det er godt å samles når man har mistet et familiemedlem.
Slik så kapellet ut før vi satte i gang. Det viste seg at veggene faktisk var malt i en sart rosa tone selv om de så hvite ut i det dunkle lyset.
Det eksisterende linoleumsgulvet var grønt og stolene var også grønne. Det ble dermed valgt lysegrønne forheng og kapellet ble malt i hvitt. Endeveggen bak alteret ble kledd med eikepanel for å gi varme til rommet.
Utfordringene var disse:
- rommet hadde ingen inndeling i kor og skip annet enn et forheng.
- utover et enkelt alter, et Kristus-bilde og et orgel var det lite som minnet om kirke
- presten trengte oppbevaringsrom for gjenstander som brukes blant annet til gravferd
- det var jevnt over for mørkt og det var ingen vinduer
- det var nesten ingenting i rommet som hevet det over hverdagens trivialiteter
- eldre mennesker ser ofte dårlig og det trengtes mer lys til blant annet alteret.
Kapellet hadde stort forbedringspotensial. Budsjett og realitetene generelt gjorde at man ikke ville skape en katedral, men det fremstod som realistisk å gjøre det om til et moderne, friskt og hyggelig kirkerom ved hjelp av farger og lys. Man kan forandre svært mye med akkurat farger og lys.
Ettersom kapellet for det meste brukes til gravferd, er det ofte dekorert med blomster. Det ble derfor valgt et fargeskjema som passer med klare blomsterfarger: Forhenget ble skiftet ut og fikk ny vårgrønn farge, fremre del av kapellet fikk oljet eikepanel på veggene og veggene ble malt i kalkhvitt.
For å gi rommet et større preg av å være kirke, ble det planlagt å montere to wirestrekk i korsform i himlingen. Wiren ble beskrevet med to typer lampehoder, en spott og en rundstråler. Rundstråleren gir et jevnt lys til rommet samtidig som den kan minne om en due. Spotten gir gode lyspunkter på vegger, på alteret og ikke minst i altergangen. Det er et faktum at det i gravkapell trenges lys til altergangen. Inntil oppussingen hadde det i følge presten nesten vært umulig å lese teksten på kranser og blomster som ble nedlagt fra båren og ned til utgangsdøren.
Wiren gjør nå at hele midtgangen er belyst – både båre og blomster kommer godt frem.
Eikepanelet foran i kapellet er med på å dele rommet i kor og skip, og eikens varme lød gjør kirkerommet mer velkommende. Det ble laget et enkelt trekors som ble mørkoljet for å danne god kontrast mot eiken. Trekorset ble så godt belyst med en egen spott. Dette gjør korset godt synlig selv for svaksynte.
Dette kapellet vil aldri bli en katedral. Men det har blitt et varmt og hyggelig rom med kontraster i både lys og farge. Korset og de kirkelige rekvisittene og elementer slik som orgelet kommer godt frem. Det er lyst nok til at man kan lese teksten i salmeboka og likevel er det ikke like lyst overalt. Kapellet er for små midler forvandlet fra et trist kjellerrom til et godt sted å være. Forhåpentligvis vil flere institusjoner ta lignende grep.
